Speiderhistoriske lesverdige artikler

Speiderhistoriske tips og sentrale historiesider i Speiderhistorisk leksikon

Hjelp til å komme i gang – Hvorfor speiderhistorie? – Skriv om gruppen din her – Intervjuguide veteraner – Historiske kilder – Presentasjon og publisering – Aktiviteter – Uverifiserte grupper
Ta vare på tingene – Tekniske tips – Kildekritikk – Bål av gamle glør – Ukjente foto – Kritikk og debatt – Speiderhistorisk skrift – Speidermuseer og samlinger – Ulike uttrykk – Vær varsom

Sentrale historiesider: Tidlige speidergutter – Tidlige speiderpiker – Norske Gutters Speiderkorps – Norsk Speidergutt-Forbund – Norges KFUK-speidere
Norsk Speiderpikeforbund – Norges KFUM-speidere – Norges speiderforbund – Norges KFUK-KFUM-speidere – Old Guides – St. Georgsgildene – WOSM – WAGGGS

---

Samarbeidsorganisasjoner: Fellesrådet for speiderpiker – Norsk Speiderråd – Norske speideres fellesråd – Speidernes fellesorganisasjon – Speiderne i Norge

Speiderhistoriske lesverdige artikler

Å tillegge noen av de mange tusen artikkelsider et kvalitetsstempel, kan gi leseren en opplevelse av noen viktige sider ved speidersaken, enten det er personer, leirer, leirsteder, grupper, litteratur m.m. Her er forsøkt å plukke ut et eksklusivt utvalg.

Speiderhistoriske lesverdige artikler Dyktighetsmerker – er flotte tidsbilder på hvordan speidingen har endret seg opp i gjennom årene, selv om mange merker gjennom over hundre år viser kontinuitet i speiderarbeidet. De mange dyktighetsmerker er beskrevet på egne detaljerte artikkelsider, mye takket være Blå Elg. Speidernes julehefter – var viktige bidragsytere til å gjøre speidersaken kjent og en god mulighet for speidergrupper og forbund å tjene litt penger! Med sine flotte illustrasjoner, fotografier, artikler og oppgaver, var dette en viktig kilde til underholdningen i juletider for folk flest, som mange av datidens julehefter. Speiderinspirerte romanbøker – hvor handling ofte var tatt fra speiderlivet, eller omhandler eventyr/hendelser og har en moral som kan linkes til speidingen, alt etter hvilken tidsepoke boken er skrevet i. De har vært inspirasjonskilder for tusenvis av unge opp i gjennom årene. Vi har samlet en god del av de. Den første sommertur med gutter – 2. Kristiania var på tur til Ramnes, Re, Horten og Holmestrand sommeren 1912, les om Hans Møller Gasmanns beretning om Den første sommertur med gutter Om sommerleir til Hvaler i 1915 – Speidertogt til Hvaler. Under ledelse av pastor Møller Gasmann drager lørdag 54 speidergutter af 2den Kristianitropp med "Halden". Kontorist Leif Witt, tropsføreren skal være leirkommandant. Om hjemturen fra landsleiren i 1916 – 2. Kristiania var en aktiv speidertropp under Hans Møller Gasmanns milde ledelse. Hjemreisen fra landsleiren i Bergen for hundre år siden gikk med drakjerre og til fots. Sverre Dahl har skrevet om sine speiderminner fra denne turen. Nappen – en liten speiderhytte i Osterøy, brukt av 3. Laksevåg, før og under den andre verdenskrig. Caroline "Liska" Schmettau Trampe Michelet – var en foregangskvinne for speidingen. Hennes mangfoldige liv fra 1868 til 1937 viste seg i engasjement for Trondheims barn og unge gjennom speidingen og Røde Kors. Hun stod blant annet bak juletretradisjonen på Trondheims store torg fra 1920, engasjert i stiftelsen av guttekretsen Trondhjem krets, en av delegatene fra Norsk Speiderpikeforbund til verdenskonferanse i WAGGGS, i tillegg var hun et dyktig friluftsmenneske og en habil tegnelærer. Det blir lagt blomster ved hennes gravsted av speiderne også i vår tid. Alfred Offerdal – troppsfører i 2. Laksevåg siste halvdel av 1930-tallet. Han var en kjent og aktet speiderleder og idrettsmann i Laksevåg Turnforening. Da den andre verdenskrig brøt ut var han gift og jobbet som lagerbetjent. Hans illegale virksomhet skulle føre til at han ble henrettet av de tyske okkupasjonsmyndighetene i 1942 siden. Meddelelser om nye tropper - NSF – denne samlingen notiser om tropper og lederendringer gir oss et godt innblikk i organisasjonen i Norsk Speidergutt-Forbund fra 1911 til 1977. Tenkedagen – Den ble innstiftet i 1926 - på den fjerde verdenskonferansen for jentenes verdensforbund, som bestemte at det skulle være en spesiell dag da jentespeidere verden over skulle tenke på hverandre og gi en oppmuntring til speidersøstre verden over, lik en parallell til St. Georgsdagen hos guttespeiderne. Delegatene på konferansen valgte 22. februar som var var fødselsdag til Robert Baden-Powell, og til hans kone Olave Baden-Powell. Tenkedagen ble feiret for første gang 22. februar 1927. I 1999 ble det internasjonale aspektet ved Tenkedagen forsterket, da navnet ble endret fra «Thinking Day» til «World Thinking Day». Han som gav oss speidersaken – Få i Norge fikk kjennskap til B-P som Rolf Lykken og han forteller om hans liv i fortellingen "Han som gav oss speidersaken". Speidingens innsamlingsaksjoner – her ved Speiderjobben som en av de mange innsamlingsaksjoner som har gitt speidingen godt omdømme og konkret mulighet til god tørn. Den første verdenskrig – var en global konflikt, med sentrum i Europa, som varte fra 28. juli 1914 til 11. november 1918. Artikkelsidene tar for seg hvordan speidingen ble preget i disse oppstartsårene for norsk speiding, foruten å minne oss om at krig viser menneskenaturens verste sider og sårbarhet, derfor er speidernes fredsarbeid en viktig påminnelse, til alle tider. Christian Dons – I 1910 stiftet han 1. Kristiania trop (senere 1. Oslo), og året etter stiftet han Norsk Speidergutt-Forbund sammen med Hans Møller Gasmann og var den første Speidersjef i Norsk Speidergutt-Forbund, fra 1911 til 1920. Hans Møller Gasmann – I 1911 stiftet han 2. Kristiania trop (senere 2. Oslo) og medstifter av Norsk Speidergutt-Forbund og dets Speidersjef 1920–1945. Teolog og lærer. Den andre verdenskrig – ga norsk speiding forbudstid og store utfordringer. Artikkelsidene har samlet mye stoff fra hele landet, foruten å minne oss om at krig viser menneskenaturens verste sider og sårbarhet, derfor er speidernes fredsarbeid en viktig påminnelse, til alle tider. Kari Aas – er en artikkel som er utarbeidet for å illustrere hvordan noen av speidingens fremste trådte feil under den andre verdenskrig, men også om før dette en fremragende lederskikkelse. Hun ble leder for Trondheim krets Norsk Speiderpikeforbund høsten 1926. Kari engasjerte seg dypt i speiderbevegelsen, særlig gjennom sitt verv som landssjef i Norsk Speiderpikeforbund i perioden 1927 til 1935. Hun deltok blandt annet på flere utenlandske konferanser og leirer, designet flagget til speiderpikenes verdensorganisasjon (WAGGGS) og fikk tildelt Norsk Speiderpikeforbunds høyeste utmerkelse, Sølvfisken. Under Den andre verdenskrig ble hun medlem av Nasjonal Samling og dette resulterte i at hun i speidersammenheng ble gjemt bort/glemt i etterkrigstiden. Kari Aas døde 2. januar 1978. Det fjerde Rover Moot, Skjåk, 1949 (WOSM) / (Norsk Speidergutt-Forbund) – I 1949 ble det arrangert Det fjerde Rover Moot, som gikk av stabelen i Skjåk. WOSMs daværende generalsekretær John Skinner Wilson skriver i sine erindringer at haiken i Jotunheimen var preget av vått og kaldt vær. Han forteller videre at leiren var preget av speideraktiviteter og at leiren ble styrt av roverne selv. Den 12. verdenskonferanse i WOSM ble arrangert under leiren, på Elvesæter i Bøverdalen, Lom. 14. verdensjamboreen, Lillehammer, 1975 (WOSM) / (Norden) / (Norsk Speidergutt-Forbund) – I 1975 arrangerte de fem nordiske land den Nordjamb med over 17.000 speidere fra 91 land. En felles nordisk komite tok seg av forberedelsene, med omtrent 1000 nordiske frivillige ledere, derav 300 fra Norge. Samtidig med leiren ble det også arrangert den 25. verdenskonferanse i Danmark, Lundtoft, som samlet mer enn 600 speiderledere fra 87 land.