Frelsesarmeens speidere

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Frelsesarmeens speidere
FA stoffmerke.png
Stiftet: (27. februar 1923 (101 år)
9. oktober 1983 ved fusjonering av
Frelsesarmeens speiderkorps
og Frelsesarmeens speiderpikeforbund. [1]
Forbund: Norges speiderforbund

Historie

Om Frelsesarmeen

22. januar 1888 kom Frelsesarmeen til Norge. [1]

Frelsesarmeen.jpg
William Booth.
I jubileumsboken Den forlengede arm, 1998 kan vi lese om Frelsesarmeen og speidingen:
Mange av dem som har besøkt Madame Tussauds vokskabinet i London vil ha registrert at Frelsesarmeens grunnlegger William Booth og speiderarbeidets grunnlegger Sir Robert Baden-Powell er plassert ved siden av hverandre. Dette kan skyldes en tilfeldighet, men det er i så fall en tilfeldighet som bidrar til å peke på noe vesentlig. Det er nemlig et faktum at Frelsesarmeen og speiderbevegelsen har flere viktige, felles trekk. Begge begynte som bevegelser som spredte ut internasjonalt i løpet av forholdsvis kort tid, begge har en kristen forankring, begge er preget av en sterk praktisk sans og begge har et visst preg av militær oppbygging. William Booth og Sir Robert Baden-Powell hadde nær kontakt med hverandre, blant annet tok B-P kontakt med William Booth i 1910 for å få hjelp til å få godkjennelse av The Boy Scout Association fra de britiske myndigheter, Han skal også ha tilbudt William Booth å bli visepresident i organisasjonen, noe han takket nei til. Etter hans død i 1912, tok hans sønn, Bramwell Booth opp speiderideen og startet opp Frelsesarmeens speiderarbeid i England 21. juli 1913. [1]

Speiderarbeid i Frelsesarmeen

Frelsesarmeen er organisert slik at man har sterk kontakt mellom landene og også mot England, der både Frelsesarmeen og speiderbevegelsen har sitt utspring. I Krigsropet i 1920 [2] finner vi denne lille notisen som bærer bud om at noe mer kan være på gang:

"Major Dalziel fra London, scoutbrigadenes organisator i Frelsesarmeen i England, som har besøkt Sverige i dette arbeides interesse, kommer til at opholde sig et par dage i Kr.ania og Bergen denne uke paa gjennemreise til England."

I 1922 må det ha vært tre "scoutbrigader" i Østre distrikt av Frelsesarmeen. I Den unge soldat [3]heter det:

"Stabskaptein A. Dahlstrøm skriver at han har hat en 9 dages tur med alle 3 scoutbrigadene i Østre divisjon og besøkt Larvik, Tønsberg, Drammen, Nedre Eker og Aamot. Vellykkede demonstrationer. Stemningen og guttenes opførsel udmerket."

Krigsropet gir i 1922 [4]plass for denne omtalen av Scoutbrigaden i Rjukan, under vignetten "Chefsekretærens notiser" :

"Scoutbrigaden i Rjukan som efter hvad jeg hører er vel organisert og bestaar av en kjæk trop gutter, vil under ledelse av deres lokale leder og stabskaptein Westby gjøre en liten turné og besøke forskjellige korps inden Søndre division i juli maaned. Dette blir den første tur i sit slags, og vi ønsker at den i alle dele maa bli vellykket, likesom vi haaber at denne gren av vort ungdomsarbeide i fremtiden skal skyte vekst og vinde fremgang."

Siden 1923 har det vært Frelsesarme-speidere, guttene først ved Frelsesarmeens speiderkorps, og jentene to år senere ved Frelsesarmeens speiderpikeforbund.

Korpset feirer Frelsesarmeens speidernes dag 27. oktober hvert år. [1]

Korpsleirer og større arrangementer

Foruten korpsleirer, er Frelsesarmeens speidere også deltakere og arrangører av mange internasjonale leirer.

År Korpsleirer og større arrangementer Kommune / sted [5] Deltakelse Referanse
1984 Korpsleir Tromøy (Frelsesarmeens speidere) Arendal kommunevåpen.png Arendal
1988 Korpsleir Krageviken (Frelsesarmeens speidere) Indre Østfold kommunevåpen.png Indre Østfold, daværende Trøgstad kommunevåpen.png Trøgstad
1992 Korpsleir Evenstad, Rena (Frelsesarmeens speidere) Åmot kommunevåpen.png Åmot
1996 Korpsleir Gumøy, Kragerø (Frelsesarmeens speidere) Kragerø kommunevåpen.png Kragerø
2000 Korpsleir Ingelsrud (Frelsesarmeens speidere) Eidskog kommunevåpen.png Eidskog
2004 Korpsleir Risøya (Frelsesarmeens speidere) Tvedestrand kommunevåpen.png Tvedestrand
2008 Korpsleir Røros (Frelsesarmeens speidere) Røros kommunevåpen.png Røros
2012 Korpsleir Kragenäs (Frelsesarmeens speidere) Flagg Sverige.png Sverige
2016 Felles korpsleir Evje, 2016 (Alle korpsene i Norges speiderforbund) Evje og Hornnes kommunevåpen.png Evje og Hornnes
2020 Felles korpsleir, Evje (avlyst) (Alle korpsene i Norges speiderforbund) Evje og Hornnes kommunevåpen.png Evje og Hornnes
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [1]

Korpssjefer i felles korps

Korpssjefer fra perioden som korps i Norges speiderforbund, fra 1983 til i dag. Korpssjefen er også leder for FA-speiderne på Island og Færøyene.

Korpssjefer fra 1983 til i dag Årstall / periode Referanser
Berit Olsen 1983–1986 [1]
Einar Høyland 1986–1989 [1]
Borge Stark 1989–1993 [1]
Wibecke Aasnæs 1993–1997 [1]
Mona Enstad 1997–2003
Kolbjørn Ørsnes 2003–2007 [6]
Jan Gerhard Abrahamsen 2007–2013 [7]
Liv Berit Alvestad Tveito 2013–2019 [8]
Charlotte Gundersen Susaas 2019–(2023) [9][10]

Grupper

Her finner du de ulike tiders benevninger på de ulike gruppene: Oversikt over speidergrupper i Frelsesarmeen gjennom tidene .

Oversikt over grupper som har vært med i Frelsesarmeens speidere, både dagens aktive og tidligere speidergrupper: [11]

Ifølge opplysninger fra Forbundskontoret, Norges speiderforbund, oktober 2013, var disse registrert i NSF:
Askim FA (p.t. sovende gruppe), Bergen 1 FA, Egersund FA, Ekerhovd FA, Farsund FA, Florø FA, Haugesund FA, Kristiansand FA, Ladegården FA, Lørenskog FA, Mosjøen FA, Moss FA, Nedre Eiker FA, Oslo FA 3. korps, Porsgrunn FA, Sandnes FA (p.t. sovende gruppe), Sandvika FA, Skien FA, Skudenes FA, Solheimsviken FA og Tistedal/Aremark FA. [12]

Særpreg

Spesielle merker

Dette er den høyeste utmerkelsen en FA-speider kan få. Kravene for å bli generalspeider ser du her.

Se også artikkelsiden om FA-merker, med merkekrav m.m..

FA-speidernes bønn

Kjære Far, jeg ydmykt ber deg:
Hjelp meg tjene, frykte deg.
Hjelp meg følge hvor du leder,
i min svakhet styrk du meg.

Hjelp meg være sann og god,
uselvisk og hjertegod,
for først da jeg rett kan være
Gud og land og hjem til ære.

FA-speider salmen

FA-speider salmen (Salme 23)

Herren er min hyrde,
jeg mangler ikke noe.
Han lar meg ligge i grønne enger,
han leder meg til vann der jeg finner hvile.
Han gir meg nytt liv.
Han fører meg på rettferdighets stier
for sitt navns skyld.

Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal,
frykter jeg ikke noe ondt.
For du er med meg.
Din kjepp og din stav,
de trøster meg.
Du dekker bord for meg
like foran mine fiender.

Du salver mitt hode med olje.
Mitt beger renner over.
Bare godhet og miskunn
skal følge meg alle mine dager,
og jeg skal bo i Herrens hus
gjennom alle tider.

Litteratur

Se egen artikkelside: Litteratur i Frelsesarmeens speiderarbeid

Utklipp og minner

Mer om

Om Frelsesarmeens speidere:
Frelsesarmeen.jpg

Frelsesarmeens grunnlegger William Booth og Sir Robert Baden-Powell hadde nær kontakt med hverandre, blant annet tok B-P kontakt i 1910 for å få hjelp til å få godkjennelse av The Boy Scout Association fra de britiske myndigheter, Han skal også ha tilbudt William Booth å bli visepresident i organisasjonen, noe han takket nei til. Etter hans død i 1912, tok hans sønn, Bramwell Booth opp speiderideen og startet opp Frelsesarmeens speiderarbeid i England 21. juli 1913.

I Norge har det siden 1923 har det vært Frelsesarme-speidere, guttene først ved Frelsesarmeens speiderkorps, og jentene to år senere ved Frelsesarmeens speiderpikeforbund.
Frelsesarmeens speidere ble et felleskorps for jenter og gutter i 1983, som et korps i Norges speiderforbund. Korpset feirer Frelsesarmeens speidernes dag 27. oktober hvert år. [1]

Temasider for guttenes speiderarbeid (1923 - 83): Livredningsspeidere gutter – Frelsesarmeens speiderkorps – Solvarger – Litteratur – Speidergrupper

Guttenes korpsleirer: 1925 – 1930 – 1931 – 1933 – 1935 – 1938 – 1941 – 1946 – 1950 – 1954 – 1958 – 1962 – 1966 – 1970 – 1973 – 1975 (Felles) – 1979 (Felles) – 1982 (Felles)

Korpssjefer: Olav Hovde (1923 - 26) – Jens W. Linderud (1926 - 35) – A. T. Gundersen (1935 - 38) – Kaj Westergaard (1938 - 41) – Gunnar Akerø (1946 - 48) – Arne Fiskaa (1948 - 51) – Odd Tellefsen (1951 - 55) – Reidar Solvang (1955) – Alfred Moen (1956 - 62) – John Bjartveit (1962 - 65) – Alf Ajer (1965 - 70) – John Bjartveit (1970 - 72) – Arne Nodland (1972 - 76) – Johannes Pedersen (1976 - 80) – Olav Lande-Pedersen (1980 - 82) – Thorleif Gulliksen (1982 - 83)

NSF logo kløverlilje.PNG Norges speiderforbund

Eksterne lenker

FA merker: [2]

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 1,7 1,8 Den forlengede arm, 1998, Frelsesarmeens speidere.
  2. ↑ Krigsropet 1920 vol 33 nr 23 - datert 5/6 1920
  3. ↑ Den Unge Soldat 1922 vol 28 nr 33
  4. ↑ Krigsropet 1922 vol 35 nr 25
  5. ↑ Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
  6. ↑ Opplysninger fra Jan G. Abrahamsen 2013
  7. ↑ Gjenvalgt på korpsting 13. november 2011
  8. ↑ Valgt på korpsting 17. november 2013
  9. ↑ Valgt på korpsting 10. november 2019
  10. ↑ Valgt på korpsting 12.-14. november 2021
  11. ↑ Opplysninger fra Norges speiderforbund, kretser og grupper 1999 - 2012
  12. ↑ Opplysninger fra Forbundskontoret, Norges speiderforbund, oktober 2013
Hentet fra «https://leksikon.speidermuseet.no/w/index.php?title=Frelsesarmeens_speidere&oldid=359993»