Vandreleir i Østfold, Fredrikstad 1 MS

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Artikler om Fredrikstad-distriktets speiding gjennom tidene, speidergrupper, kretser, avdelinger, leirer, hus, hytter, leirsteder, personer og litteratur

Alfabetisk: ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWYZÆØÅ Numerisk: 12345678910
Les mer om speidingen i Fredrikstad kommune Fredrikstad kommunevåpen.png
SitatVed siden av oss kjører to mann med et svært lass dreneringsrør. Hestene går meget bedagelig og nyter tilværet. «Ta oss med da?» «Mener dere det?» Javisst mente vi det, og snart satt vi nokså behagelig på toppen av lasset. Det var en høi karmvogn. Foruten kjørerne og ryggsekkene blev det akkurat plass til oss når vi dinglet med benene utenfor. Flettene hadde vi ned over ryggen. og sang gjorde vi så det ljomet. Kjørerne og folk vi møtte, syntes dette var moro!Sitat
– Fra Vandreleir i Østfold, Fredrikstad 1 MS, se flere speidersitater her

Vandreleir i Østfold, Fredrikstad 1 MS

Foto fra en reportasje fra en vandreleir i Østfold sommeren 1927 med speidere fra Fredrikstad. Fra KFUK-Speidernes blad nr. 9 1927.
Del 1 av en reportasje fra en vandreleir i Østfold sommeren 1927 med speidere fra Fredrikstad. Fra KFUK-Speidernes blad nr. 9 1927.
Del 2 av en reportasje fra en vandreleir i Østfold sommeren 1927 med speidere fra Fredrikstad. Fra KFUK-Speidernes blad nr 1 1928.

Vandreleir i Østfold

Har nogen av dere hørt om vandreleir for K.F.U.K.speidere? Det hadde ikke vi før vi blev spurt om vi vilde være med. Leiren skulde vare en uke. Av programmet fremgikk at vi skulde tegne skisser, signalere, studere planter, fugler, stener og annet rart. Badedrakter skulde medbringes og formodentlig også benyttes. Forøvrig skulde vi prate, synge og leve speiderliv 7 hele dager til ende.

Nå skal dere høre: Det regnet og regnet og regnet, dag ut og dag inn, uke efter uke. Den begeistringen som til å begynne med hadde grepet mange, blev litt efter litt vasket og skyllet bort. Vi var bare 4 som var klar til start den avtalte søndag morgen. Det duskregnet, men vi holdt på vårt: «Det blir pent værl» Og det blev det. Vi fikk akkurat så meget regn som skal til for å få siste rest av press til å forsvinne fra et foldeskjørt og så strålende solskinn resten av uken.

Regnet gjorde oss altså bare en oplevelse rikere, _- og en bekymring lettere. Nu slapp vi da være redd for skjørtene, de kunde ikke bli verre enn de var! Ryggsekkene var tunge da vi trasket av sted gjennem Onsøy og Råde søndag formiddag, men det var jo intet annet å gjøre ved det enn å lite på vanens makt. Og vi travet på, botaniserte ivrig og pratet løst og fast. Efter hvil og en kraftig frokost kom skissebok, kompass og blyant frem. Hvor folk glodde! Det var ikke mange vi møtte på veien midt i kirketiden som det var, men de få hadde øiensynlig aldri sett noget rarere. Oppakning, antrekk og først og sist det at vi gikk efter landeveien og tegnet var mere enn nok til å vekke opsikt. Vi var forøvrig enige om at det vilde være bedre å ha mindre oppakning og mindre solstek en annen gang når vi skulde tegne skisse, og da vi hadde tilbakelagt de reglementerte 5 km., trakk vi et lettelsens sukk 4-stemmig og opriktig!

Men, - vi hadde enda ikke fått ryddet vekk tegnesaker, da en bil kom og tok oss op. Tror dere vi betenkte oss? Bilen hadde plass til 2 og vi var 5; men pytt! Oppå hverandre satt vi, og ryggsekkene oppå oss igjen, og avsted bar det.- Men stort luft var det ikke i «den innelukkele»! Mannen vilde kjøre oss til Oslo, men vi sa nei takk, og begav oss istedet til en hytte i hvor vi var sammen med Mosse-speidere, og beså om kvelden Værne kloster. Så bar det da i seng. «For siste gang», sa vi, på 1 uke. Herefter blir det nok å tulle sig inn i ullteppet og legge sig til på bare gulvet!

Uken bragte med sig meget rart og meget morsomt. Men dagboken tror jeg blir for lang referere. I stedet skal dere få et glimt hist og her.

Mandag ettermiddag traver vi bortover en landevei i Våler. Ved siden av oss kjører to mann med et svært lass dreneiringsrør. Hestene går meget bedagelig og nyter tilværet. «Ta oss med da?» «Mener dere det?» Javisst mente vi det, og snart satt vi nokså behagelig på toppen av lasset. Det var en høi karmvogn. Foruten kjørerne og ryggsekkene blev det akkurat plass til oss når vi dinglet med benene utenfor. Flettene hadde vi ned over ryggen. og sang gjorde vi så det ljomet. Kjørerne og folk vi møtte, syntes dette var moro! Bedre enda blev det senere. «Dere skulde vel ikke ha lyst på kaffe vell» «]o,» korn det leende. da, stans når vi kommer til vann da!» Det blev gjort, Vann blev hentet. Og for de forbausede kjørere trakk vi frem primus og laget oss til å koke kaffe på vognlasset. En holdt på kjelen og en på apparatet, og mens hestene luntet og hjulene gikk rundt, smurte de andre to mat, og så kokte kaffen. Vi satte til livs et helt brød der på lasset. Et usedvanlig velsmakende måltid!

Jamen hvordan gikk det med alt det vi skulde lære på denne måten? Å, farten var ikke større enn at vi kunde få se oss om, og nu hadde vi attpå folk å spørre om både det ene og det annet. Vi fikk vite hvorfor løvskogen blir den sterkeste og utrydder barskogen litt efter litt, og fikk høre om nytten og nedlegningen av dreneringsrør blandt meget annet rart; Ja, og så lærte vi jo det prektige vålerske navnet på sommerdisen - «dælakjærring». Om natten hadde vi det som grever i Våler prestegård.

En annen gang hadde vi skyss med en bil. Da vi vel hadde plasert oss oppå hverandre, utspant der sig følgende samtale mellem henne som satt på toppen og bilens eier. «De kjører oss vel ikke like lukt i arresten vel? Forresten, dere har vel ikke noget så fint som politistasjon her på landet? Det er vel bare en skarve lensmann det» - Det blir ledd, bekreftet; - det var lensmannen selv som kjørte oss!

Vi besøkte Askim og Mysen, - lå på gulvet i metodistkirkens sakristi en natt, og møtte næste dag på vår vandring en mann vi hadde snakket med før. Han stoppet sin bil og spurte om vi vilde være med til Fredrikshall! Det var 8 mil det! Vi sa naturligvis takk, strålende over at så fikk vi anledning til å se hele Tistedalsvassdraget også.

Det blev en vidunderlig biltur. At Østfold var så vakker, ante vi ikke. Om ettermiddagen hadde vi en aldeles herlig leirplass ved Femsjøen. Vi koste oss som visst bare gode speiderkamerater kan, og var enige om å bli her resten av dagen, og så gå om natten. Søvnen kunde en nok ta igjen i solheten næste dag. Det var 38°!

Men nei san. Det syntes folk var for galt. Gå om natten! Nei, hvis vi vilde ta til takke, så kunde vi da få tak over hodet! Vi syntes dette var for galt. Først hadde mannen kjørt oss gratis hele dagen, og nu skulde vi attpå gjøre bråk i hans hjem. Men slik blev det nu allikevel. Vi lå i storstua om natten på sofabenk og sovesofa og med dyner både over og under. Vi var i et eventyrland den aften. Gjenskjær av solnedgang i sterke, strålende farver, speilblank og småkruset sjø, dansende tretopper på vannflaten, lange geledder i dansehopp, rasende takt fortere, fortere, fortere! Skogklaedte åsers skarpe silhouett mot klar himmel.

Stille - stille! To menneskebarn setter sig ned ved strandkanten - sitter og ser, - flytter sig så om en stund, - blir stående på høiden - betatt, taler ikke et ord. Står bare tett op til hverandre, mens tankene tar veien fra alt menneskelig og smått - op mot den evige skaper. De to vender sig så og går hånd i hånd ned mot huset. Månen er kommet frem. Stor, tynn og stakkarslig og blek midt i sommerprakten.

Vi gikk gjennem Øymark og Aremark. Dagen var brennende het, og det gikk ikke fort med oss. Men om kvelden hadde vi en herlig plass like ved en foss, og efter en dukkert og en kraftig aftensmat begav vi oss på vei. Det var deilig å gå natten utover. Det var det vidunderligste sommernattsvær, og en usedvanlig vakker tur langs Aremarksjø. Finnes der noget herligere enn en norsk sommernatt! Eller en tidlig morgen når solen glader og hele skogens mangstemmige fuglekor litt efter litt stemmer i sin sang til skogen og den gryende dag - til livet?

Aremark var ellers traurig nok dagen efter. Da vi hadde sovet og begynte å tenke på mat, viste det sig at vi hadde 15 km å gå til nærmeste landhandler! Veien var støvet, solsteken uutholdelig midt i middagen, - og så nøide vi oss med eplegrøt. Tørrede epler hadde vi da i alle fall.

Vi hadde 2,5 mil å gå til Fredrikshall, hvor vi skulde overnatte, og så la vi da i vei. Så gikk det denne gang som så ofte før. Da vi var blitt riktig trette, kom en bil og plukket oss op. Vi kom til Fredrikshall. Vi korn til Sarpsborg, og vi beså fossen som nettop da var på sitt høieste, og utpå kvelden stod både bilen og vi utenfor vårt eget hjem i Fredriksstad. Skitne var vi, brune var vi, og tusen ting hadde vi å fortelle. Meget hadde vi hørt, meget hadde vi sett, og «Syng ut» hadde vi lært utenat på turen. 45 mil hadde vi tilbakelagt på 6 dager! Ja, slik var det. Dette blev langt det. Og allikevel er det jo bare en brøkdel av de «tusen» oplevelser og dere har slett ikke lært å kjenne alle de hyggelige og snilde menneskene vi traff. Ja, for de var hyggelige alle sammen, forstår dere.

Men Østfold er vi enda mere glad i enn før, fordi vi nu har lært det bedre å kjenne. Og hvis det går an, så er vi enda ivrigere speidere enn før; for hvis vi ikke hadde vært speidere, ja så hadde vi ingen vandreleir hatt.

1/4

Om speiderarbeidet i Fredrikstad Metodistkirke

Fredrikstad MS gruppebånd.jpeg Speidingen i Metodistkirken i Fredrikstad har en lang og tradisjonsrik historie. Her er forsøkt og samle en del av den!

Fredrikstad MS speidergruppe (1978–i dag) Guttetroppen 2. Fredrikstad MS (1924–1978) Jentetroppen Fredrikstad 1 MS (1926–1978) Ledere Sommerleirer Fotoalbum
Speideravisa "Gruppens Ekko" Fortellinger Sanger og rop "Den store huggestabbe"-orden Merker og bannere KBK Metodistkirken Alltid beredt! 75-årsjubileumsbok

Om skrevne og visuelle kilder

Lenker

Referanser