Arthur Vaksdal

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Arthur Vaksdal
Personalia
Arthur Vaksdal 1930.jpg
Alt. navn: Arthur Ferdinand Vaksdal[1]
Født: 13. juli 1908 i Askøy[2]
Bortgang: 11. juli 1988 i daværende Tune, Greåker [3]
Bosted: [4] Bergen kommunevåpen.png Bergen, daværende Laksevåg,
Halden kommunevåpen.png Halden og Sarpsborg kommunevåpen.png Sarpsborg
Speiderbakgrunn
Forbund: Norsk Speidergutt-Forbund
og St. Georgs Gildene
Grupper: 1. Laksevåg og 1. Sarpsborg St. Georgs Gilde
Verv: troppsfører, avdelingsleder
og gildemester
Arthur Vaksdal var en engasjert og godt likt leder både av speidere og medledere. Som forfatter av mange speidersanger og skaper av "Smalepatruljen" har han blitt husket lenge etter han flyttet fra Laksevåg.
Les mer om speidingen i bydelen Laksevåg i Bergen kommune Bergen kommunevåpen.png

Verv og ledergjerning

Fra patruljeavisen Bæverposten nr 3 i 1926, skrevet av patruljefører Arthur Vaksdal:
1.Laksevåg-Bæverposten-1926-nr3-s1.jpg
“BÆVERNES OPFØRSEL!”

Bæverne er store gutter nu, men de opfører sig som små grisunger der grynter i tide og utide. Bæverne tror visst at patruljemøtene er til for at de skal få slarve alt de kan!
Patruljeføreren har rett til å forlange orden og punktlighet av sine speidere; men dette blir meget lite påaktet. Derved skader dere hele patruljens fremgang. Interesserer dere dere ikke for speiderarbeidet så si det bent ut at dere slutter. Å kaste bort den dyrebare tiden til bare fjas går ikke an. Selv går jeg en halv mil for å trene både dere og mig selv i speiderferdigheter, og så skal det gå opp i suppe hele greia! Den tid vi har er ikke mer enn vi trenger til merker og grader. Nu må det bli anderledes!
Med hensyn til referat, burde dere selv tilby å referere møtene. Men nei; Patruljeføreren kan gjøre det. Likeledes med avisen. Har ikke patruljefører nokk med å gjennomføre møtene, gå på de uhyggelige patruljesladremøtene, gå på trops- og tropsråds-møtene og dertil holde tropslokalet i stand og kave for å få en julefest så hyggelig som mulig?
Dere forstår ikke hvor meget mas der er med denne ulønnede stilling. Skal det fortsette på denne måte, må nokk Bæverpatruljen opløses. Å-arbeide med gutter uten en gnist interesse går sku ikke an. Møtene skal gå regelmessig efter programmet ellers faller det hele sammen.

“Speidere hjelp til med underholdning på møtene!”
Patruljepappa! [8]

Speiderbakgrunn

  • Ble innmeldt som speider i 1. Laksevåg i 1923. Ble da med i Bæverpatruljen. Ble etter hvert patruljeassistent og patruljefører i Bæver. Har mest sannsynlig vært speider i en annen tropp fra 1918. Navnet på denne kan være 1. Gravdal tropp og holdt til i Gravdal på Laksevåg hvor Arthur Vaksdal bodde. Men har ikke funnet navnet på denne troppen noen andre steder.
Sitat

Før de rundt i gaten slang
eller paa et hjørne hang,
visste ikke hvor de skulde tage veien.
Men da Speider de var blitt,
var det slutt med dit og hit,
hver søndags-morgen bar det opigjennom heien..

Sitat
Arthur Vaksdal - signatur.JPG – Utdrag fra speidersangen han laget til Juletræfesten 8. januar 1928, se flere speidersitater her

Om Arthur Vaksdal

Hederstegn og utmerkelser

Forfatterskap

Sitat

Kan du huske den gang 1. tropp ble stiftet?
Vi holdt møter i en vedbod, det var gøy.
Siden har nok alle forhold på seg skiftet,
vi fikk tak i speiderhatt og skjortetøy.
Kan du huske han der skruen Kalle Samle?
-å ja, han som aldri kunne sitte still.
Han som aldri fikk humøret til å dale,
og når han var med då ble de andre vill.

Sitat
Arthur Vaksdal - signatur.JPG – Utdrag fra speidersangen han laget til 25-års jubileumsfesten i 1936, se flere speidersitater her
Fra patruljeavisen Bæverposten nr 1 i 1927, skrevet av Arthur Vaksdal:
1.Laksevåg-Bæverposten-1926-nr3-s1.jpg
“LAKSEVÅG-SPEIDERNE PÅ KRIGSSTIEN!”

”Så spikrer vi han te dorren”. ”Ka e dette for dondring!” hørte de to skøierguttene en sint kvinnfolkstemme si innenfor, men det var jo tidlig søndag morgen.
”Det holder det” sa den ene. ”No må vi løpe!”. ”Ja det er visst best for det er sikkert moren!”
”E du gal!” sa den andre idet de smatt inn i en gang for å hjemme sig til uværet var over.
”Vi må se kor det går”. Den andre var helt enig. Døren blev åpnet litt og to øine kikket ut. Madammen stod ute på trappen og så sig omkring. På døren fikk hun se en stor fire toms spiker. På denne hang en stor merkelapp merket på den ene siden med: ”Brød og kaker fra Ditleif Martens, Bergen”. Under dette stod et navn som var omhyggelig utvisket med en våt finger. Derefter var skrevet: ”Ugler i mosen – alle speidere må samles i Kanada!” Denne lappen tok hun inn til sin søn som var speider.
Slik løp de to guttene og vekket op alle speidere på Laksevåg. Det varte ikke lenge før alle speiderne var samlet i Kanada. Nu for tiden går det nemmelig fort. Alle speidere hadde sin mekaniske fugl. Vinger og ror blev heftet på ved hjelp av reimer og skruer, og så kunde de flyve.
1ste og 2den tropp skulde den dagen ha et avgjørende slag. Begge var de sikre på seieren. At vi skiltes i fred kan vi takke Wilhelm for. Hennikken var i slikt krigshumør at Wilhelm sa ”Vil du dra til høire, så skal vi dra til venstre. Og vil du dra til venstre, så skal vi dra til høire”. Hennikken så at terrenget ved ”Kvindehateren” var temmelig bra, og valgte denne plass for sig og sine.
Kampen var begyndt, og vi skulde bare rive vingene av hverandre. Den tropp som hadde flest vinger hadde vunnet. 2den tropp satte nesen høit til værs, men høit å sitte er langt å falle, tenkte vi, og holdt oss langs jorden. 2den tropp speidet efter 1ste tropp sin leir, men fant den ikke, men det var ikke annet å vente. Hennikken var så slu å sette leiren inne i en løe, og barrikaderte låvedøren innenfra. Bonden som eide løen skulde inn, men fant døren lukket, og ropte om der var folk. Hennikken svarte ”Ja, bare kom dokker så ska vi gidokker en varm motagelse”. Bonden tålte ikke dette svar, men brøt op døren, og tok Hennikken med alt stykkgodset på strak fot og langet de ut gjennom døren så fjærene føk. Hennikken vilde gi en forklaring over sin feiltagelse, men det fikk han ikke tid til.
En halvpart av 2den tropp kom forbi i det samme, og Hennikken med følge falt like i armene på den ene halvparten av 1ste tropp. Mens dette fåregikk hos 1ste tropp, var vi med en del av 1ste tropps hær kommet tidlig nokk til å komme forsent til å ødelegge resten av 2den tropp aldeles (aha). Halvparten hadde vi revet vingene av, resten hadde vi bundet til trær og smurt inn med tolmodighet. Derefter tente vi fyr på et bål hvorpå vi kastet vingene til fangene. Da det var gjort fløi vi med våre ofre til Hofsethhytten, hvor W.W. og Hennikken sloss så fjærene føk. W.W. mistet en vinge, og datt med et øredøvende brak ned i hytta. Ruter singlet, og bjelker sprakk. Igjennom bordet og gulvet for han som ingen ting, og tilslutt havnet han i kjelleren. Hennikken så dette, og tenkte på sin speider-plikt. En speider er dyrenes venn var §5 hadde han lært utenat. Først fløi han hjem for å hente nøkkelen til den dørløse hytte. Så gikk farten til Kvarven hvor han hadde sin bopel den gang. Her skulde han låne nødbåre til de sårede, men han var så utmattet at han datt som en dott i Kvarvebakken.
Neste dag var Hennikken på sykehus. Der snakket han over sig og sang bare: ”Å stakkers W-mann, han datt og slo seg han!” Men han slo sig ikke så fælt, for han kostet bare skitten av sig og gikk nokså fornøiet hjem, men Hennikken lå tre uker på sykehuset. ”Han hadde vondt i magen”, sa han. Nu er de farlige vinger kastet på ilden, og gløder nu som et minde på Ridderslaget i Kanada. [9]

Utklipp og minner

Mer om

Lilje.JPG Norsk Speidergutt-Forbund ISGF enkel.jpg St. Georgs Gildene i Norge

Eksterne lenker

Referanser

  1. Digitalarkivet: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036692006090
  2. Digitalarkivet: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036692006090
  3. Sarpsborg Arbeiderblad, 14. juli 1988
  4. Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
  5. St. Georgsgildene - Tillitsmenn og gilder april 1969, fra Gildebladet nr 3 i 1969
  6. St. Georgsgildene - Tillitsmenn og gilder april 1970, fra Gildebladet nr 3 i 1970
  7. St. Georgsgildene - Tillitsmenn og gilder april 1971, fra Gildebladet nr 3 i 1971
  8. 1. Laksevåg speidergruppe sin historie 1920 - 1929, del 2. Heftet på 52 sider inneholder bl.a. avskrifter fra bøker og andre opplysninger om troppen fra denne peroden. Heftet redigert av Jostein Træen.
  9. 1. Laksevåg speidergruppe sin historie 1920 - 1929, del 2. Heftet på 52 sider inneholder bl.a. avskrifter fra bøker og andre opplysninger om troppen fra denne peroden. Heftet redigert av Jostein Træen.
Vet du mer om "Arthur Vaksdal"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!