Oslo krets (NSPF)

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Oslo krets av
Norsk Speiderpikeforbund
Oslo kretsmerke NSPF.JPG
Stiftet: 1927
Lagt ned:
Fylke: [1] Oslo
Forbund: Norsk Speiderpikeforbund
Følg sporene til denne kretsen! Den var aktiv fra 1927 til __ og hadde (NSPF) - kjenningsbokstav K.
Se også tidl. og dagens .
Les mer om speidingen i Oslo kommune og fylke Oslo fylkesvåpen.png

Område

Oslo fylke.

Glimt fra historien

1927: Oslo krets av Norsk Speiderpikeforbund ble stiftet. [2]

I Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946, kan vi lese om Oslo krets (NSPF):

Nspf 25aar 2.jpg
1946-NSPF gjennom 25 år-s117.jpg
1946-NSPF gjennom 25 år-s118 (1).jpg
1946-NSPF gjennom 25 år-s119 (1).jpg
1946-NSPF gjennom 25 år-s120.jpg
1946-NSPF gjennom 25 år-s121.jpg

«Vi behøver ikke lenger «ape» etter guttene», erklærte Gunvor Lykken stolt i et intervju ved Norsk Speiderpikeforbunds tiårs-jubileum i 1931. Men veien dit hadde iblant vært tung og slett ikke fri for torner. De første modige som våget opptre offentlig som «speiderguttpiker», hadde nok måttet tåle både det ene og det andre her i Oslo så vel som andre steder. I begynnelsen av tyveårene var jo speiderarbeidet alt i meget god gjenge over i England, og to Kristiania-damer (fru Ingeborg Strøm og fru Else Lind) som begge hadde vært speidere i England, stiftet høsten 1923 hovedstadens første speiderpiketropp.

Jeg har dessverre mistet alle notater fra speiderarbeidet, skriver Ingeborg Strøm, da tyskerne helt ribbet hjemmet vårt. Hva jeg nå forteller, er derfor bare hva jeg husker. Min svigerinne fru Else Lind og jeg hadde vært med i speiderarbeidet i England ett år. Vi hadde også deltatt i førerkurser, da det var vår hensikt å gå inn for speiderpikebevegelsen i Oslo. Jeg fikk være med på møter i en K.F.U.K.-tropp i Oslo for å sette meg inn i hvorledes speiderarbeidet var lagt an i Norge. I 1923 begynte vi så med blåspeidere. Ved elskverdig tillatelse fra bestyrerinne frk. Dannevig fikk vi lokaler på Vestheim Pikeskole. Frk. Dannevig var meget interessert i arbeidet vårt. Hun valgte ut om lag 8 piker i alderen 12 —14 år som vi først ville utdanne til patruljeførere. Der meldte seg mange som ville være med, og allerede etter ett år hadde vi to tropper med i alt 80-90 speiderpiker. Vi fikk hjelp av frk. Haldis Poppe og av min søster, fru Solveig Sissener, som også begge hadde vært speidere over i England. Den gangen hadde vi ingen kontakt med andre blåspeidere i Norge, og vi arbeidet helt etter de retningslinjene som var trukket opp i de engelske bøkene cm „Girl Guiding". Jeg oversatte den engelske speiderpikeboken til norsk, men manuskriptet ble ikke trykt. Det ble senere sendt inn til Norsk Speiderpikeforbund i Trondheim. Vi underviste selv pikene i grader og dyktighetsmerker og fikk sensorer til å kontrollere prøvene. En søndag i måneden arrangerte vi troppsturer, Ellers gikk patruljene selv på treningsturer, som vi satte opp forslag til. Alle pikene var meget interesserte og gikk med liv og sjel opp i arbeidet. Sommeren 1924 hadde vi en troppsleir i en privat hytte ved Krøderen, hvor vi trente i speiderferdigheter og svømming og hadde leirbål ved peisen hver aften. Dessverre hadde vi regn nesten hver dag, men leiren var vellykket likevel. Det var om lag 20 piker med på leiren, og en av dem sa hjemme at »vi hadde det så festlig at jeg merket ikke at det regnet". Alle møtene våre ble arrangert som troppsmøter, men hver patrulje hadde sitt patruljehjørne i den store gymnastikksalen. Sommeren 1925 var vi med på landsleiren på Stabekk, og der lærte vi speiderpiker å kjenne fra alle kanter av landet. På den leiren ble jeg valgt til viselandssjef. Fru Hildur Ulleberg fra Fredrikstad ble landssjef. Den gang vi begynte speiderarbeidet i Oslo, hadde vi ingen særskilt norsk speiderdrakt. Draktene fikk vi fra Steen og Strøm, og de var sydd etter engelsk modell. Hattene ble bestilt helt fra England. Vi var alltid meget nøye med inspeksjon av drakt og utstyr før alle møter, og arbeidet i dette som i alt annet etter det engelske systemet.

Så vidt fru Strøm. Med landsleiren på Stabekk i 1925 ble «blåspeiderne» kjent for alvor i Oslo, men først i 1927 var det blitt så mange tropper i byen at det var på tide å etablere seg som egen krets. Den første kretssjefen var fru Aagot Brinchmann, fører for Oslo 3. Helt fra første stund har kretsen feiret Thinking Day (22. februar) med gudstjeneste, parade og fest, som oftest sammen med K.F.U.K.-speiderne. De første årene feiret vi også St. Georgsdagen den 23. april. Kretsen har vært representert på alle landsleirer og ved alle Forbundets øvrige arrangementer. Kretsleirer har vi også hatt, den første på Aur i 1931. Forbundets 10-års jubileum ble feiret i Oslo. Om lag 500 utenbys speidere deltok i festlighetene. «Været var strålende, luften riktignok kald, men stemningen desto varmere,» skrev Aftenposten om den middagen som fant sted på Folkemuseet på Bygdø. I 1932 var «Oslo og Akershus Krets» blitt så stor at det ble nødvendig å dele den. 11 tropper med om lag 400 speiderpiker dannet Romerike Krets, mens 15 tropper med cirka 500 speiderpiker ble Oslo Krets. Siden delingen har de to kretsene hvert år hatt felles førersamlinger. På landsleiren på Jørstadmoen i 1933 hvor 222 speiderpiker fra Oslo Krets var med, ble kretsens lyseblå silkebanner innviet. Siden har der alltid hvert år vært avholdt konkurranser troppene imellom om banneret. I disse konkurransene har prøver i speiderferdigheter, orientering, «good turns» og meget annet vært lagt inn for å gjøre dem så allsidige som mulig. Verdenssjefenes besøk i Oslo den 25. august 1933 hører til våre store minner. Hele Oslo var preget av besøket, fra mottagelsen på bryggen, via festen i Ingeniørenes Hus og besøket på Folkemuseet til det store leirbålet om kvelden. Overalt så en speidere, været var strålende, og flaggene vaiet. At Dronning Maud var til stede ved leirbålet på Frognerseteren, gjorde selvsagt det hele ekstra festlig for de tusener av speidere som dannet «fuglebjerg» oppover bak bålet. Høsten 1933 ble garantiforeningen «Speiderpikenes Venner Oslo Krets» stiftet. Den andre kretsleiren vår hadde vi på Filtvedt i 1936. Der var 160 deltakere. Hele leiren skulle være konkurranse om kretsbanneret, så det gjaldt jammen å te seg så superkorrekt som aldri før. I referatet til en av troppene leser vi: «Dagsorden: Parade, inspeksjon, frokost, arbeidsøkt, inspeksjon, middag, lek, parade, INSPEKSJON, leirbål, rosignal, I N S P E K S J O N. — Leirplassen vår ligger kloss i krambua, så vårt lager av sølvpapir øker stadig. Vi har laget ny leirsang for troppen vår, og den går slik: 'Åffer er'ke min leir likså fin som din leir når jeg slikker min leir mye mer enn du?' — Men moro var det lell. Da leirplassen til slutt stod nesten under vann, og vi måtte flykte opp på låven, ble ikke humøret dårligere av den grunn.» Til landsleiren i Mandal i 1937 kom Oslo Krets stolt seilende i egen båt, nemlig D/S «Dronningen» som var leiet for turen. Høsten 1938 leiet kretsen hytte i Vestmarka, og mange hyggelige minnerike turer har vi hatt der ute. Den store begivenheten i 1939 var Pax Ting i Ungarn. Fra Oslo Krets deltok en stor patrulje. Og «Tåkelurpatruljen» hadde humøret på topp fra de siste formaninger ble ropt til farvel på Østbanestasjonen, og til jenter og jernbanestøv og pustagress var vel i hus hjemme i Oslo igjen. Høsten 1939 ble det dannet et konsultativt speiderråd i Oslo. Kretssjefer og sekretærer fra K.F.U.K., N.S.F. (Norsk Speidergutt-Forbund) og vårt eget N.S.P.F. hadde samlet møte. Dette rådet behandler alle saker når det gjelder anledninger da medlemmene i de forskjellige forbundene bør opptre samlet. Det første synlige resultat av rådets arbeide var «ledertinget» den 4. mars 1940. Og der lød sangen:

For vi har jo sett mot det samme mål og blitt fylt av samme trang til å kunne yte litt,
slik at speiderånd kunne vokse og få makt over det som vel saktens er vrangt og skjevt og skakt.

Og med liv og lyst og strålende humør gikk alle disse merkelige grønn-blå-brune patruljene til aksjon med lek, sang og alvorlig diskusjon. Det var virkelig et tegn på at samarbeide ikke er så utopisk som noen vil ha det til., Etter den 9. april 1940 lå det organiserte speiderarbeidet nede en tid, som rimelig var. Speiderne deltok enkeltvis i sanitet og andre hjelpekorps. Men i slutten av mai opptrådte vi igjen samlet; hvor mange kilometer vi «besatte» med kommunale poteter på golfbanen ved Bogstad skal være usagt. Siden var vi ute på kålplanting, og senere kom turen til lauving. Nyper og medisinske planter var også svært populære. I det hele tatt — vi «matauket». På kretsmøtet den 19. januar 1941 ble omsider kretsens annen deling gjennomført. Denne gang ble kretsen vår delt i hele fire nye kretser: Akershus, Buskerud, Follo og Oslo. Oslo Krets beholdt 15 tropper med vel 300 speidere, rangers og blåmeiser. Gunvor Lykken ble valgt til kretssjef. Den 25. august 1941 hadde vi kretssamling i Nittedal. Det ble vår siste samling før Forbundet ble oppløst den i 1. september 1941 og all videre virksomhet forbudt. Aldri glemmer vi vel den aftenen da troppsførerne møttes hos kretssjefen umiddelbart før alle våre speidereffekter skulle leveres inn. I de samme stuene hvor gestapofolk hadde trampet omkring natten før, ivrig letende etter alt som kunne tenkes å ha noe med speiding å gjøre, var nå alle troppsførerne i kretsen samlet. Aldri før har vi vel så inderlig svart vårt «Alltid beredt». Vi visste ikke hva vi måtte være beredt til, vi visste bare at nå gjaldt det å holde ut, for dette skal vi igjennom. Og vi kom igjennom. Den første tiden var all tanke på organisert arbeide utelukket. Vi hadde unntakelsestilstandens utrygghet for nært innpå oss til det. Men hver enkelt forsøkte gjøre sitt der hvor det trengtes. Utallige var de syklubbene som oppstod utover vinteren. Hva vi skravlet om, holdt vi klokelig for oss selv. Og snart tok opposisjonslysten og virketrangen overhånd — vi holdt vårt første troppsførermøte. Litt nervepirrende var det jo i begynnelsen; men frammøtet var alltid nærmere 100 %. Vi trenet i woodcraft, orientering og møteteknikk — med strikketøyet pent på lur. Iblant kunne kanskje sangen bli noe høyrøstet, men det gikk merkelig bra. Hvert år møttes vi til juletrefest og for å feire Thinking Day. Særlig i 1944 var denne dagen vellykket. Vi var over 30 stykker til bords, og vi var delt inn i patruljer som vi ga navn etter «aktuelle planter og dyr», f. eks. potet, kålrot og klippfisk. Vi hadde Verdensflagget framme og norske flagg var der overalt, og spesiallaget sangbok var der også med sanger ifra «nesten alle land». Det påståes at Rolf Lykken gikk vakt rundt huset, og det kunne vel trenges, for det sivet nok både lys og dyd ut fra huset på Bestum den kvelden. På denne tiden tok selve pessimistene blant førerne til å tenke seg muligheten av at vi snart kunne gå i gang med speiderarbeidet igjen. På høsten 1944 startet vi derfor kretsens første og forhåpentligvis siste illegale troppsførerkurs. «Styret» hadde gjort regning med 12-14 deltakere, så det var med en noe skrekkblandet glede at vi noterte deltakerantallet til over 30. Sjelden har vel et førerkurs virket mere positivt på deltakerne enn dette. Noen høytidelig avslutning fikk dette kurset ikke. Situasjonen i Oslo utover vinteren og våren 1945 var så kritisk at vi måtte avlyse alle større tilstelninger. Men kontakten holdt vi, og allerede vi vårt første forholdsvis legale styremøte. 10. mai hadde vi troppsførermøte og 15. mai hadde gudstjeneste i Vår Frelsers kirke med parade etterpå utenfor Slottet. Etter delingen i 1941 bestod Oslo Krets av 15 tropper. I dag er det i Oslo 50 tropper med om lag 1200 speiderpiker i alle aldre. Disse tallene behøver en ikke kommentere. De viser klarere enn noe annet at Oslo-ungdommen har både evne og vilje til å slutte opp om en idealistisk bevegelse.

Kretssjefer: 1927-1931: Aagot Brinchmann. 1931-1932: Karen Riise. 1932-1936: Gunvor Lykken. 1936-1938: Lill Blütecker. 1938-1941. Else Gran. 1941: Gunvor Lykken. [2] [3]

1949: Oslo krets hadde til sammen 1.259 medlemmer, med 54 tropper. [4]

1964: Kretsen hadde kjenningsbokstaven K, ifølge Lover og bestemmelser, 3. utgave, 1964 [5]

Kretsledere

Årstall i parantes er tidligst og seneste årstall vi kjenner til vedkommende har hatt lederfunksjonen.

Kretschefer og kretsledere gjennom tidene Årstall / periode Referanse
Aagot Brinchmann, Oslo 3 19271931 [2]
Karen Riise 19311932 [2]
Gunvor Lykken 19321936 [2]
Lill Blütecker 19361938 [2]
Else Gran 19381941 [2]
Gunvor Lykken 19411947 [2][6][7]
Aud Mork Knutsen 1947 [8][9]
Wenche Bryn Lowzow 19531956 [10][11]
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [1] [12]

Sommerleirer og turer

År Sommerleirer og turer Kommune / sted [1] Deltakelse Referanse
1931 Kretsleir Aur, Oslo krets, 1931 (Norsk Speiderpikeforbund) Eidsvoll kommunevåpen.png Eidsvoll [2]
1936 Kretsleir Filtvedt, Oslo krets, 1936 (Norsk Speiderpikeforbund) Hurum kommunevåpen.png Hurum [2]
1939 Pax Ting (WAGGGS) Flagg Ungarn.png Ungarn, Gödöllő "En stor patrulje" [2]
194145 Speiderarbeidet er forbudt i Norge, medio september 19417. mai 1945
1945 Speiderarbeidet blir legalt og Norge fritt igjen, 8. mai 1945
1947 Kretsleir Håøya (Norsk Speiderpikeforbund) Frogn kommunevåpen.png Frogn [13][14]
1959 Kretsleir Nord-Odal, Oslo krets, 1959 (Norsk Speiderpikeforbund) Nord-Odal kommunevåpen.png Nord-Odal [15]
1963 Kretsleir Risør, Oslo krets, 1963 (Norsk Speiderpikeforbund) Risør kommunevåpen.png Risør
24. juni - 2. juli 1967 Kretsleir Ringerike, Oslo krets, 1967 (Norsk Speiderpikeforbund) Ringerike kommunevåpen.png Ringerike [16]
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [2] [12]

Grupper

Oversikt over grupper som har vært med i Oslo krets (NSPF):

Her finner du også tropper/grupper som er registrert i Oslo krets (NSPF)

Se også siden Meddelelser om nye tropper - Norsk Speiderpikeforbund for stiftelsesåret for troppene.

Avdelinger

Foreløpig vet vi for lite om disse.

Les mer om Avdelinger i Norsk Speiderpikeforbund .

Speiderhus, -hytter og møtesteder

Hytte-spesialistmerke-Merkeboka 1986-KFUM.jpg Speiderhus, -hytter og -leirsteder

Utklipp og minner

Mer om

Les mer om speidingen i Oslo kommune og fylke Oslo fylkesvåpen.png

NSPF-Logo-1946 (1).jpg Norsk Speiderpikeforbund

Eksterne lenker

Referanser

  1. 1,0 1,1 Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
  2. 2,00 2,01 2,02 2,03 2,04 2,05 2,06 2,07 2,08 2,09 2,10 Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946, Norsk Speiderpikeforbund.
  3. Stoffet er skannet fra Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946 og finnes hos Speidermuseet på Laksevåg
  4. Lederbladet nr. 4 1949
  5. Lover og bestemmelser, 3. utgave, side 52, 1964
  6. Lederbladet nr. 4 1946
  7. Verdens Gang 13. mars 1947
  8. Verdens Gang 13. mars 1947
  9. Lederbladet nr. 5, mai 1947
  10. Artikkelside i nbl.snl.no
  11. Lederbladet nr. 4 1955, Norsk Speiderpikeforbund.
  12. 12,0 12,1 Merk! Dette er kun en utarbeidet oversikt over de opplysninger og artikler
    som er lagt ut i Speiderhistorisk leksikon, her er det behov for lokal kunnskap!
  13. [[Metallmerker og leirnåler |Metallmerke]] fra leiren
  14. En oversikt over speidingen i Drøbak og Frogn, Stein Ankarstrand, 2020
  15. Speiderpiken, nr. 3 1960, Norsk Speiderpikeforbund.
  16. Lederbladet nr. 4 1967, Norsk Speiderpikeforbund.
  17. Lederbladet nr. 1 1955.
  18. 18,0 18,1 Speiderpiken, nr. 1 1959, Norsk Speiderpikeforbund.
  19. 19,0 19,1 Leirheftet fra Landsleir Jørstadmoen 1933 (NSPF), 1933.
  20. Lederbladet nr. 3 1953.
  21. Speiderpiken nr. 1 1967
  22. Speiderpiken nr. 1 1968
Vet du mer om "Oslo krets (NSPF)"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!