Landsleir Stabekk 1925 (NSPF)
Stabekk 1925 | |
---|---|
Landsleir for: | Norsk Speiderpikeforbund |
År: | 1925 |
Kommune/sted: [1] | Bærum, Stabekk |
Leirsjef: | Hildur Ulleberg |
- Norsk Speiderpikeforbund sin 2. landsleir hadde ca 500 deltakere.
Innhold
Sted
Stabekk, Viken
Om leirens program og gjennomføring
Merk at det kan forekomme fotografier på artikkelsiden som viser stor hilsen ved flaggseremonier, som var vanlig flagghilsen, |
Dagsorden
Deltakere
Om besøk under leiren:
HM Kong Haakon 7. og HM Dronning Maud besøkte Landsleir Stabekk 1925 (NSPF) [4]
Pris
Leiravis
Leirhefte
Leirheftet ble utgitt som en leirutgave av Speiderpiken [5]
Leirsang
Minner og omtale fra leiren
I Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946, kan vi lese om Stabekkleiren : Neste store leir var på Stabekk. Vi lå på halmmadrasser i klasserommene og i gymnastikksalen på folkeskolen, og vaktmesterfruen besørget bespisningen i skolens spisesal. Der fikk vi store rugkaker til frokost og aftens. Etter tur måtte alle være kjøkkenhjelp. Noen ganske få fikk ligge i telt ute. Men det ble bygget opp en mønsterleir for patruljen. Der var kjøkken og — stekeovn! Og en dag leiren var åpen for tilskuere ble det bakt kaker i ovnen og budt gjestene. På dette tidlige stadium i leirlivets historie var dette helt enestående og vakte også udelt beundring. Deres Majesteter, kongen og dronningen besøkte leiren. De vandret gjennom alle sovesalene, og da de kom på toppen, — helt oppe under skråtak, brast det ut av kongen: "Nei, her kunne jeg ikke ha sovet, det er for varmt!." Vi var vilt begeistret over besøket, og jubelen var stor. Tenk å ha sett de kongelige på så nært hold, for ikke å snakke om oss voksne som fikk trykke dem i hånden. Leirbålene ble store såter av brenne hentet fra hele omegnen. Det svirret med mygg på den lille sletten nedenfor skolen, og det var ikke mange rolige skikkelser å se ved bålet. Alle klødde. Dagene gikk med til trening og sensurering av merker, og du verden hvor vi slet for å få jevn sensur og god trening. Resultatene var ikke bare gode, men meningen var god. En dag toget hele forsamlingen — om lag 500 speiderpiker — avsted til Bygdøy folkemuseum. En av pikene besvimte underveis. Det var en enorm hete. — Hvorfor er det alltid slik hete de dagene vi har utflukt under leirene? Vi havnet på dampkjøkkenet og spiste lapskaus og søtsuppe. Sårbenre og trøtte var vi, men hovedstaden skulle besees, og patruljene fikk lov til å gå på egen hånd et par timers tid, de fleste gikk på konditori og spiste iskrem. De som ikke hadde flere penger, satt i en eller annen park til vi skulle møtes igjen og ta toget utover til Stabekk på ny. [2] [6] |
Organisering
Leirkomite
- Hildur Ulleberg, leirsjef
- Fredrikke Wold, viseleirsjef [7]
Etater
Leirens bakgrunn og planlegging
Minneprodukter fra leiren
Hver landsleir hadde sine minneprodukter, det være seg
leirmerker,
metallmerker og leirnåler,
leirminnebøker,
leirhefter,
leiraviser,
postkort,
frimerker,
poststempler,
kopper og krus,
diplomer,
belter og kniver,
leirskjerf,
flagg og -vimpler,
T-skjorter,
film og video,
lydopptak, og
annet.
Alle har sine egne artikkelsider, hvor du kan finne ut mer om disse. |
Utklipp og minner
Speiderhistorisk skrift nr. 11, 2002 omtaler blant annet Landsleir Stabekk 1925 (NSPF). [9]
Mer om
Om utsalg, drakt, leir- og turutstyr og særpreg
Utsalg: Norsk Speidergutt-Forbund – Norges KFUK-speidere – Norsk Speiderpikeforbund – Norges KFUM-speidere – Norges speiderforbund / St. Georgsgildene – Norges KFUK-KFUM-speidere – Andre
Speiderdrakten:
Skjorta –
Skjerfet –
Skjørt, bukser, strømper og benklær –
Luer og hatter –
Jakker og gensere –
Belter og kniver –
Metallmerker –
Fløyter og snorer –
Leder og peff-distinksjoner –
Andre effekter
Forbunds- og korpsmerker –
Kretsmerker –
Gruppebånd –
Gradsmarkeringer –
Dyktighetsmerker –
Merkesnorer –
Patruljemerker –
Hederstegn –
Leirmerker –
Språkmerker –
Andre merker –
Samleside
Leir- og turutstyr:
Telter –
Soveposer –
Underlag –
Ryggsekker –
Sko og støvler –
Kniv og belter –
Økser –
Kokeapparater –
Lommelykter –
Speiderstaver –
Patruljekasser –
Spader
–
Kanoer –
Kommunikasjonsutstyr –
Kart, kompass og GPS –
Musikkinstrumenter –
Nytteløst speiderutstyr –
Minneprodukter –
Flagg og banner –
Pris- og utstyrslister –
Samleside
-
- Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
- Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.
-
Loven – Løftet – Opptakelse – God tørn – Hilsen – Alltid beredt – Liljen – St. Georg – Speidermetoden – Patruljesystemet – Treningsprogram – Litteratur – Drakt – Leir- og turutstyr – Flagg og banner – Internasjonale arr.
Aldersenheter i norsk speiding: Familiespeiding | Bever | Harer | Ulvunge | Meiser | Oppdager | Småspeider | Stifinner | Vandrer | Storspeider | Sjøspeider | Rover | Ranger | Leder | Old Guides | St. Georgsgildene
Eksterne lenker
- Leiren er også omtalt i Speiderhistorisk skrift Nr. 11, Landsleirene i 20-åra, 2002, Eivind Strømman
Referanser
- ↑ Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
- ↑ 2,0 2,1 Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946, Norsk Speiderpikeforbund.
- ↑ Bruken av "romersk hilsen" og hederstegnet "svastika" bør sees i sammenheng med sin samtid og B-Ps begrunnelse, før Tyskland i mellomkrigstiden tok disse til sine. Landsmøtet i Norsk Speidergutt-Forbund, 1936 tok opp dette med hederstegnet "svastika". Forbundsstyret fulgte da opp med vedtak og retningslinjer i de påfølgende år, hvor det nye hederstegnet ble "den hvite hederslilje". Praksisen med "romersk hilsen" som flagghilsen ble endret i slutten av 1930-årene av alle de norske speiderforbundene.
- ↑ Speiderhistorisk skrift nr. 4 1996
- ↑ Finnes på Speidermuseet
- ↑ Stoffet er skannet fra Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946 og finnes hos Speidermuseet på Laksevåg
- ↑ Avisen Dagsposten, 16. juli 1925
- ↑ Finnes hos Speidermuseet
- ↑ Speiderhistorisk skrift Nr. 11, Landsleirene i 20-åra, 2002, Eivind Strømman
- ↑ Avisen Dagsposten, 16. juli 1925