Landsleir Stabekk 1925 (NSPF)

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Stabekk 1925
1925 NSPF Landsleir merkeSPM40098.JPG
Landsleir for: Norsk Speiderpikeforbund
År: 1925
Kommune/sted: [1] Bærum kommunevåpen.png Bærum, Stabekk
Leirsjef: Hildur Ulleberg
Norsk Speiderpikeforbund sin 2. landsleir hadde ca 500 deltakere.

Sted

Stabekk, Viken

Om leirens program og gjennomføring

Flagg Norge.png Merk at det kan forekomme fotografier på artikkelsiden som viser stor hilsen ved flaggseremonier, som var vanlig flagghilsen,
før Tyskland og det tredje riket fra 1933 gjorde dette sin hilsen, og man endret praksisen i de norske speiderforbundene. [3]

Dagsorden

Deltakere

Om besøk under leiren:

HM Kong Haakon 7. og HM Dronning Maud besøkte Landsleir Stabekk 1925 (NSPF) [4]

Pris

Leiravis

Leirhefte

Leirheftet ble utgitt som en leirutgave av Speiderpiken [5]

Leirsang

Minner og omtale fra leiren

I Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946, kan vi lese om Stabekkleiren :

Nspf 25aar 2.jpg
1946-NSPF gjennom 25 år Stabekk 1925 5.jpg
1946-NSPF gjennom 25 år Stabekk 1925 4.jpg

Neste store leir var på Stabekk. Vi lå på halmmadrasser i klasserommene og i gymnastikksalen på folkeskolen, og vaktmesterfruen besørget bespisningen i skolens spisesal. Der fikk vi store rugkaker til frokost og aftens. Etter tur måtte alle være kjøkkenhjelp. Noen ganske få fikk ligge i telt ute. Men det ble bygget opp en mønsterleir for patruljen. Der var kjøkken og — stekeovn! Og en dag leiren var åpen for tilskuere ble det bakt kaker i ovnen og budt gjestene. På dette tidlige stadium i leirlivets historie var dette helt enestående og vakte også udelt beundring.

Deres Majesteter, kongen og dronningen besøkte leiren. De vandret gjennom alle sovesalene, og da de kom på toppen, — helt oppe under skråtak, brast det ut av kongen: "Nei, her kunne jeg ikke ha sovet, det er for varmt!." Vi var vilt begeistret over besøket, og jubelen var stor. Tenk å ha sett de kongelige på så nært hold, for ikke å snakke om oss voksne som fikk trykke dem i hånden.

Leirbålene ble store såter av brenne hentet fra hele omegnen. Det svirret med mygg på den lille sletten nedenfor skolen, og det var ikke mange rolige skikkelser å se ved bålet. Alle klødde. Dagene gikk med til trening og sensurering av merker, og du verden hvor vi slet for å få jevn sensur og god trening. Resultatene var ikke bare gode, men meningen var god.

En dag toget hele forsamlingen — om lag 500 speiderpiker — avsted til Bygdøy folkemuseum. En av pikene besvimte underveis. Det var en enorm hete. — Hvorfor er det alltid slik hete de dagene vi har utflukt under leirene? Vi havnet på dampkjøkkenet og spiste lapskaus og søtsuppe. Sårbenre og trøtte var vi, men hovedstaden skulle besees, og patruljene fikk lov til å gå på egen hånd et par timers tid, de fleste gikk på konditori og spiste iskrem. De som ikke hadde flere penger, satt i en eller annen park til vi skulle møtes igjen og ta toget utover til Stabekk på ny. [2] [6]

Organisering

Leirkomite

Etater

Leirens bakgrunn og planlegging

Minneprodukter fra leiren

Hver landsleir hadde sine minneprodukter, det være seg leirmerker, metallmerker og leirnåler, leirminnebøker, leirhefter, leiraviser, postkort, frimerker, poststempler, kopper og krus, diplomer, belter og kniver, leirskjerf, flagg og -vimpler, T-skjorter, film og video, lydopptak, og annet. Alle har sine egne artikkelsider, hvor du kan finne ut mer om disse.
Kanskje du selv har noen effekter, send gjerne et bilde til oss - red[at]speidermuseet.no[[1]] På forhånd takk!

Utklipp og minner

Mer om

NSPF-Logo-1946 (1).jpg Norsk Speiderpikeforbund

Om utsalg, drakt, leir- og turutstyr og særpreg


Speiderhånd.gif
Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

Eksterne lenker

Referanser

  1. Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
  2. 2,0 2,1 Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946, Norsk Speiderpikeforbund.
  3. Bruken av "romersk hilsen" og hederstegnet "svastika" bør sees i sammenheng med sin samtid og B-Ps begrunnelse, før Tyskland i mellomkrigstiden tok disse til sine. Landsmøtet i Norsk Speidergutt-Forbund, 1936 tok opp dette med hederstegnet "svastika". Forbundsstyret fulgte da opp med vedtak og retningslinjer i de påfølgende år, hvor det nye hederstegnet ble "den hvite hederslilje". Praksisen med "romersk hilsen" som flagghilsen ble endret i slutten av 1930-årene av alle de norske speiderforbundene.
  4. Speiderhistorisk skrift nr. 4 1996
  5. Finnes på Speidermuseet
  6. Stoffet er skannet fra Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946 og finnes hos Speidermuseet på Laksevåg
  7. Avisen Dagsposten, 16. juli 1925
  8. Finnes hos Speidermuseet
  9. Speiderhistorisk skrift Nr. 11, Landsleirene i 20-åra, 2002, Eivind Strømman
  10. Avisen Dagsposten, 16. juli 1925