Lek-boka for speidere og ulvunger

Lek-boka
Undertittel:	315 leker for speidere og ulvunger
Forfatter:	Rolf Lykken
Utgitt:	1948 og 1959 (2.utgave)
Forbund:	Norsk Speidergutt-Forbund

Lek-boka
Undertittel:	315 leker for speidere og ulvunger
Forfatter:	Rolf Lykken
Utgitt:	1948 og 1959 (2.utgave)
Forbund:	Norsk Speidergutt-Forbund

Lek-boka for speidere og ulvunger ble utgitt av Norsk Speidergutt-Forbund i 1948 som en idehåndbok i temaet lek.

Innhold

Bilde av Rolf Lykken i Oslo Speiderkrets 1911 - 1936 med teksten "Lykken i manøverform".

	Den første speidertid var kanskje mere enn den nåværende full av romantikk. Det var speidersakens eventyrskjær som gjorde at guttene blev speidere, det som drog oss ut i skog og mark, til å gjøre gode tørner og så videre. Det var vel også det som gjorde leken kanskje stod høiere i kurs enn det synes nu til dags. B-P holdt på friluftsleker eller terrengleker. Speiderlivet i tropp og patrulje den gang var preget av dette.
– Rolf Lykken fra Manøvrene - terrengleker i Oslo Speiderkrets 1911 - 1936 - 25 års jubileumsberetning i 1936, se flere speidersitater her –

Teknisk

Lek-boka for speidere og ulvunger kom i flere utgaver. Vi tar med noen fakta fra de:

	"Lek-Boka"	Merknad/ Referanse
Undertittel:	for speidere og ulvunger
Utgivelsesår:	1948 og 1959 (2.utgave)
Oversetter:
Forfatter:	Rolf Lykken
Originaltittel:
Antall sider:	139 (1959)
Illustratør:
Forlag:
Trykkeri:	Nikolai Olsens Boktrykkeri, Oslo
Innbinding:
Opplag:	3000 i 1948 og 3000 i 2.utgave 1959
Pris:	mulig 6,- i 1959

Kapitler

Kapitler	Lek-boka for speidere og ulvunger - ulike kapitler
1, sidene 7 - 13	Forord om lekens natur
2, sidene 14 - 39	Gradene
3, sidene 40 - 53	Iakttagelses- og huskeøvelser
4, sidene 54 - 68	Stafett- og lagleker
5, sidene 69 - 73	Leker av blandet innhold
6, sidene 74 - 100	Ulvunger
7, sidene 101 - 110	Gamle norske leker
8, sidene 111 - 136	Terrengleker
9, sidene 137 - 139	Hva skal vi leke nå?

Forordet

Rolf Lykken skriver i forordet:

«Instruksjon i speiding bør mest mulig gis gjennom øvelser, leker og konkurransen» sier Baden-Powell i sitt første kapitel i «Scouting for Boys». En annen har sagt at når framtidens historie skal skrives, vil Baden-Powells navn rage høyt over de fleste oppfinnere og oppdagere, fordi han har oppdaget guttenes «Lekhunger». Det var «lekhungeren» som gjorde guttene begeistret for speidersaken. Før speidersaken kom, lekte guttene meget på eget initiativ. Med speidersaken kom leken mer inn i organiserte former. Den voksne speiderlederen skulle forsøke gjennom leken å gi guttene noe mer enn det de hadde oppnådd gjennom sin egen lek. Det er derfor nødvendig for en speiderleder å forstå nødvendigheten av lek i arbeidet.

«Gutters lek er mannens arbeid» har en sagt. Hvis noe vi holder på med «går som en lek», betyr det at vi gledes ved det arbeid vi holder på med. Barnas «lekhunger» begynner meget tidlig. I de aller første år leker barnet nesten med alt det ser. All ting er «på lissom». Dette bør gi oss en pekepinn om at det ligger noe verdifullt i å leke. Gjennom dette «på lissom» trenes barnet etter hvert opp til det som livet siden skal gi av arbeid. En kattunge leker med en tråd som man trekker i, for å forberede seg til å fange mus siden i livet. En pike leker med sin dukke og legger grunnlaget for det senere morskall osv. i speidingen forbereder gjennom lek en mengde av de oppgaver gutten senere i livet kan komme bort i. Han prøver «på lissom» de mange vanskeligheter livet vil komme til å prøve ham i. All lek vi tar fatt på i speidingen, bør derfor ha som bakgrunn det egentlige: Å styrke guttens karakter. Det vil føre for langt her å gi en utredning på hvilken måte leken bidrar til å styrke karakteren. For leken kan komme inn på de forskjelligste sider av menneskelivet, som for eksempel: mot, snarrådighet, utholdenhet, disiplin, fair play, observasjonsevne, konsentrasjon, ærlighet, trofasthet, orden osv. Lederen bør derfor holde klart for seg at enhver lek skal ha en hensikt. Speidingen er ikke «tidtrøyte» - snarere lærdom i å bruke tiden vel. Gutten skal ha et utbytte, lære noe av enhver lek - helst uten at han selv merker noe til det. Senere i livet vil han komme bort i situasjoner da han nok husker tilbake at dette jeg nå klarte, kan jeg takke den lek eller konkurranse jeg hadde den og den gangen.

Guttegjengen, patruljen, er den naturlige enhet for all speiding. Derfor er de fleste leker i denne boka lagt an på patruljen, dels som oppgaver for den enkelte patrulje, dels som flagoppgaver for patruljene innen troppen. Bruk boka slik at den styrker patruljen. Denne boka inneholder 315 leker. Den er delt i følgende hovedavsnitt: Gradsprøvene, Iakttagelses- og huskeøvelser, Stafett og lagleker, Leker av blandet innhold, Gamle norske leker, Leker for ulvunger og Terrengleker. Å gi en absolutt klassefisering er umulig, da en lek kan komme inn under forskjellige betegnelser. Derfor er det heller ikke gitt noe navneregister for de forskjellige leker. Derimot er det bakerst i boka prøvd med et særregister, som skal hjelpe lederen til å finne akkurat en lek han trenger i øyeblikket. F. eks.: Troppen skal tilbringe en kjedelig halv time med å vente på et forsinket tog. Slå opp «På stasjonen». Eller en har ikke lyst til å begynne troppsmøtet før flere er kommet, slå opp «Mens en venter». (Noen gode leker i begynnelsen av møtet vil forresten sikkert hjelpe på presist frammøte.) Lekene i boka er nummerert fortløpende fra en og oppover. Føy til nye henvisninger på de siste blanke sider i boka. Som leker for ulvunger er satt opp først og fremst de leker som hører direkte med til stjerneprøvene og jungellivet. Men også her må en selv prøve å trekke en grense. Mange stafett-leker kan sjølsagt også passe for ulvunger. Likeså må en se etter i iakttagelses og huskeøvelser for å finne leker som passer. Hva det gjelder, er at lederen for speidertroppen og lederen for flokken ofte konfererer og underretter hverandre om hvilke leker de synes passer nettopp for ens eget arbeid. Hovedvekten må legges på at det er de enkle leker og de som er minst anstrengende som passer i flokken. Omvendt kan selvsagt en tropp hvor det ikke er ulvunger, ta opp atskillige av ulvungelekene i sitt arbeid.

Et spesielt avsnitt er satt opp for gamle norske leker. Det kommer av at jeg under forberedelsene til vår oppvisning under jamboreen i Nederland oppdaget at atskillige av de gamle norske gutteleker var helt ukjente både for ledere og gutter i dag. Forhåpentlig vil det hermed lykkes gjennom vårt speiderarbeid å beholde en del av de virkelig gode ting fra å gå i glemmeboka, for mange av dem er svært gode. Og det beste er kanskje det at guttene kan leke dem sjøl uten at lederen er til stede. En del gamle norske leker vil man også finne igjen i ny form i de forskjellige avsnitt, særlig gjelder det leker som er kledd i jungelform. Det siste avsnitt, Terrengleker, gir antydninger til noe av det opprinnelige i speidingen: Leken i skog og mark hvor guttene sjøl får høve til å finne ut av en sak. Slike leker var noe av hoveddelen av speidingen i gamle dager. «Scouting for Boys» vrimler av slike leker. Her gjelder det å ta fatt og begynne smått igjen og så legge sammen og kombinere. Se ellers den særlige innledning til det avsnittet. Ellers gjelder for hele boka.: Lag din egen lekbok. Ingen lekbok kan bli fullkommen hverken fra innhold eller formens side. Og heldigvis for det! Da ville speidingen miste meget av sin sjarme. Lederne ville bli maskiner som bare kunne slå opp og ikke tenke sjøl. Lag dine egne leker. Kle gamle leker i nye former slik at de passer til akkurat det du vil ha fram i ditt arbeid i din tropp. En slik lekbok lages kanskje best i løsbladsystem enten en nå velger små kort eller en velger å ha dem i en ringbok. Løse blad gir mange muligheter. En kan lage registret og fordelingen slik en selv vil ha det. En og annen lek kan en få inn på forskjellige steder. Til en rekke av lekene er satt til variasjoner. Lag flere sjøl.

Etter hver lek er satt åpen plass til datum. Her er det meningen at lederen skal notere når han brukte leken, gjerne også resultatet. Slik at en finner igjen og kan ta opp igjen gode leker som guttene likte og at en etter lengre tid kan prøve opp igjen en lek som ikke var så vellykket. En inndeling som kunne ha vært høvelig i denne boka, var å fordele leker for patrulje og leker for tropp. Det ville ha gått ut over den faginndeling som nå er satt opp. De fleste ledere vil sikkert finne former for å leke en lek som er satt opp for tropp, slik at den også blir brukbar for den enkelte patrulje. Prøv det og ta det opp i Førerpatruljen. I det hele, la alle de leker som er laget for patruljen og som bør lekes der, bli tatt opp i Førerpatruljen. Guttene hungrer etter leker, og her kan vi yte patruljeførerne god hjelp.

Formasjonene som er brukt i boka, bør vies en særlig omtale. Baden-Powell antydet i «Scouting for Boys» et system til oppstillinger og formasjoner som vi i oversettelsen har kalt «taus drill». Det består i at troppslederen med front mot troppen gjør et tegn med hendene, og straks inntar patruljene den formasjon som tegnet betyr. Innøvelsen av dette er en lek for seg sjøl, idet den trener guttene til hurtig oppfattelse, den trener patruljeføreren til å ha orden på sine gutter, den tjener troppens stil. En tropp som er veltrenet i drill, vil alltid få et smart utseende utad. Guttene liker denne ordentlighet, og lederen skaffer den uten å, ty til fløyte og kommandoord. De forskjellige oppstillinger og tegnene for dem ser slik ut: