1. Larvik

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
1. Larvik speidergruppe
NSF-Forbundsmerke-vevet-brukt fra 1978.JPG
Stiftet: 1912
restartet 23. mars 1918 [1][2][3][4]
Lagt ned: ? og 28. januar 2020
Krets: Vestfold krets (NSF)
tidl. Vestfold krets (NSF)
Forbund: Norges speiderforbund
tidl. Norsk Speidergutt-Forbund
Kommune: [5] Larvik kommunevåpen.png Larvik
Fylke: [5] Vestfold og Telemark fylkesvåpen.png Vestfold og Telemark
Dette er en nedlagt speidergruppe. [6]

Område

Larvik kommune i Vestfold og Telemark fylke.

Glimt fra historien

1911-1912: Allerede på denne tiden lekte guttene rundt i Larvik speidere, men de var ikke innmeldt i NSF.[7]

1912: 1. Larvik blir stiftet og innmeldt i NSF, med Peder Berg som leder. Men denne troppen går snart inn igjen.[7]

1915: 1. Hedrum blir stiftet og innmeldt i NSF, men troppen går snart inn igjen. [7]

? : 1. Larvik blir lagt ned, usikkert når.

1918: 1. Larvik blir restartet 23. mars. Det var den unge lektor Wilhelm Greve (1886-1964) som fikk samlet restene av Hedrum-troppen og en gjeng fra byen som kalte seg ørnepatruljen, og den 23. mars i 1918 ble 1. Larvik tropp påny innmeldt i forbundet. Denne gangen ble det en tropp som greide å holde hodet over vannet. [7][8][9][4] 1. Larvik er en av åtte tropper i Vestfold krets (Norsk Speidergutt-Forbund), med 9 patruljer, 80 speidere. [1]

1922: 1. Larvik arrangerer Vestfold krets (NSF)s førerkurs på Onoøya i Farris, 1.-3. pinsedag (3.-6. juni): [10]

Patruljeførere og førere av høiere rang deltar. -Programmet ser slik ut: Pinsedag kl. 6 velkommen. Foredrag: «Hvad vi vil med speiderarbeidet.» 7½ aftensmat, 8½ kommandoøvelser, 9 leirbaal, andakt. -2den pinsedag wl. 8 frokost, 9 gudstjeneste, 10 foredrag: «En førers ansvar». 11 øvelse: avstandsbedømmelse, karttegning, 1 middag, 3 kaffe, 3½ foredrag: «Planmæssig arbeide i en speidertrop». 5 øvelse: friluftslek, 7 aftensmat, 8 førerraad: beslutning om kredsleiren 14. juli etc. 9½ leirbaal, andakt. - 3dje pinsedag kl. 8 frokost, kl. 9 andakt. Derefter øvelser. Hjemreise middagstoget. Der deltar ialt ca. 50 førere under sekretær Lykkens ledelse. Larviks 1. trop er arrangør.

Årsmelding for 1922 forteller at troppen har 38 speidere fordelt på 5 patruljer.[2]

1924: 2. Larvik blir stiftet 15. november etter en deling av 1. Larvik [7] [9]

1928: Troppen deltok på landsleiren på Åndalsnes. Leiren var delt opp i 100 gruppeområder. Her bodde flere tropper sammen og bl.a. laget maten felles. På gruppeområde 79 var Halvdan Feen gruppechef for 59 speidere fra 1. Larvik, 2. Larvik, 3. Larvik, 1. Sandefjord og 3. Sandefjord. [11]

1928: I følge Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1928 Troppsoversikt har 1. Larvik 1 leder og 13 speidere. (2.gradsspeidere: 8, 3.gradsspeidere: 5) [9]

1955: 1. Larvik roverlag blir stiftet. [7]

1958: 1. Larvik feirer 40 år med speiding. [12]

1968: Troppen feirer 50-års jubileum lørdag 23. mars., [13]

1968: FOR FØRSTE GANG: "Da 1. Larvik Speidertropp ble stiftet - Små glimt fra den første tiden i foreningen under krig, rasjonering og speidertur med vannblemmer." 1. Larvik speidertropp ble stiftet våren 1918, og det må være tillatt for en av de gutter som var med, å plukke fram noen minner fra den gang. Jeg gjør det som en liten jubileumshilsen til dem som er aktive i dag og har oppdaget speiderlivets herlighet. Asbjørn Bakken [7]

Av Asbjørn Bakke - Østlandsposten 1968.png

Våren 1918. Året da verdenskrigen omsider sluttet, men det skjedde først sent på høsten, den 11. november. Året var et trist år. Krigen hadde vart lenge, noen hadde «jobbet» som vi sa, og tjent masse penger. De fleste følte rasjoneringen på mat, klær og Skotøy mer og mer trykkende. Vi stirret på telegrammene i avisen fra krigen i Frankrike som sto på stedet marsj. U-båtkrigen rammet vårt eget land, daglig leste vi om senkninger av norske båter. Det var ingen hyggelig tid, nei. Vi skolegutter levet likevel vårt liv temmelig upåvirket. Hva klær angikk var vi nok en del nedslitt, i sær vi som var i verste voksealderen. Selv husker jeg klær og skotøy som var i minste laget.

På skolen hadde vi fått høre at lektor Vilhelm Greve skulle sette seg i spissen for å danne en ny tropp. Det som vi tidligere hadde hatt, både ørnepatruljen innenfor KUF og vår tropp på Nanset var avgått ved en stille og fredelig død, takket være mangel på ledere. Vi drev en tid uten leder, men det gikk selvfølgelig ikke. Og den gamle speiderentusiast, oberst Peters, var for gammel til å tumle sammen med oss. Men så kom altså den unge teolog og lektor, Vilhelm Greve. Hva som fikk ham til å stå fram og ta kommando og ansvar vet jeg ikke. Men det var en meget dyktig mann som fikk fart i sakene.I ØstIands-Posten den 9. mars sto følgende annonse:

Etter dette skulle stiftelsesdagen være søndag 10. mars. I det samme nummer av ØstIands-Posten sto et stykke som het «Speidersaken». Det var en anonym forfatter som oppfordret til å støtte den gode sak. «kanskje noen vil si at det ikke passer seg å starte en slik forening nettopp nå.» (Han tenker sikkert pa krigen og rasjoneringen.) Han mener at tiden krever selvhjulpenhet! «Når det nu er Iykkes å stifte en speidertropp for Larvik, ma dette også virke ansporende på troppen oppe pa Nanset, så den kommer i gang igjen.» Han maner til støtte av dette tiltak og kan fortelle at en representant for Norges Speidergutt Forbund i slutten av april vil komme til Larvik og holde foredrag om speidersaken. Hva dette opprop kom til å bety vet jeg ikke. Arbeidet var da allerede tatt opp og vi gutter hadde bestemt oss for å bli med.

Invitasjon til oppstartmøte 1. larvik - Østlandsposten 9 mars 1918.png

At lektor Vilhelm Greve stillet seg i spissen for troppen, fikk vi straks merke. Han var jo også offiser, en av de mange teologer den gang som hadde gått et år på Krigsskolen. Han kunne kommandere med en stemme som fikk oss til å stramme oss opp så det knaket. Han lærte oss hvordan oppstillinger, parader og uniformer skulle være. Han lærte oss troppsdisiplin, noe vi aldri hadde vært i nærheten av tidligere. Selv om han ikke hadde noen erfaring fra speiderlivet — ingen hadde det den gang — så tilegnet han seg hurtig bevegelsens idéer. La oss også ta med at han knyttet arbeidet til Speiderforbundet med sentral i hovedstaden. Og den som kom og ble den første kontakt med sentralledelsen var den nye sekretær, pastor Birger Brekke. Møtet med ham i RUF ble en stor opplevelse. Slike kjekke prester og gutteledere hadde vi ikke sett før. Uforglemmelig var øyeblikket da Brekke sto pa talerstolen og Iærte oss å synge «Som speidere vi moro har», som ved siden av Ørnesangen ble den mest populære melodi vi sent og tidlig gnålte på. Til det mer militære preg som bevegelsen fra først av hadde, hørte også vår store interesse for signalisering. Vi anskaffet semafor-flagg og ble meget dyktige. Ja, et stykke i Østlands-Posten lurer om dette har noe med krigen å gjøre.

Noe av det vi husker fra den aller første tid var speiderbesøket fra Kongsberg. I pinsen kom 18 stramme gutter syklende. De hadde overnattet på Vittingfoss og kom utpå ettermiddagen I. dag til Larvik etter en strålende fin tur gjennom Lågendalen. Vi tok i mot våre gjester i KUF og jeg glemmer aldri det inntrykk de gjorde pa oss da de kom. Det var første gang vi møtte speidere fra en annen kant av landet. Vi levet jo langt mer innelukket i vår egen lille verden den gang. Da vi hadde tatt i mot og ønsket dem velkommen til vår by, førte vi dem til Folkekjøkkenet til middag! Senere dro vi rundt med dem og viste dem det vi trodde var noe å vise {ram. Det var nå Bøkeskogen som var vår store stolthet. Vi syntes guttene fra Kongsberg var meget kjekke, men aldri kom vi til å gjøre gjenvisitt, dessverre.

I juni nærmere bestemt den 16. — var vi med på store ting i Sandefjord. Jeg tror Greve var forhindret, men vi var en stort flokk fra Larvik som tok morgentoget. Det som skjedde var to meget betydelige saker, for det første ble Sandefjords-speidernes nye hytte ved Mefjorden innviet og festet for. For det annet ble Vestfold krets av Norsk Speidergutt-forbund stiftet med Sigurd From som leder. Men det sterkeste inntrykk fra dagen ble likevel møtet med cand. theol. Johannes Smidt, den senere så populære ungdoms-leder, sjømannsprest, sogneprest og biskop.

Jo, jeg må si speidersaken sprengte vår lille verden -og fikk oss til oppdage at det var festlige ting utenfor gjerdet også.
Lektor Greve hadde forberedt en lengre tur med oss straks ferien kom. Den gang hadde den høyere skole ikke skoleavslutning før en av de første dager i juli. Det året var det tredje juli — en strålende og varm dag som også sitter fast i minnet. Selve festen var avsluttet i middagstiden og rektor Bødtker hadde holdt årets store tale. Lektor Greve hadde også talt, for det pleide han bestandig. Så bar det hjem for å sluke middagen, finne speiderdrakten, ryggsekken og alt utstyret. Vi marsjerte til Helgeroa, der vi slo leir for natten. Neste dag gikk vi på den gamle veien til Langangen og videre til Oklungen. Vi kokte middag i stekende sol og ble oppbrent til det smertefulle på armer, ben og overkropp. Tredje dag gikk vi over heia til Siljan der vi slo leir ute på Neset — en vidunderlig plass. Vi hadde store gnagsår etter all marsjeringen og vabler av solsteiken. Da husker jeg Greve kommanderte: Klar for 100 meter kappløp! Aldri har jeg, og sikkert mange med meg, hatt sa vondt under et løp. Det var Magnar Johannessen som vant — helt overlegent, fordi han var den raskeste bestandig, med og uten gnagsår. Vi ble liggende og hvile ut et par dager. Da hendte det noe. Noen av guttene ble syke — farlig syke. Vi forsto det ikke da. Men siden fikk vi vite hva det var. Det var spanskesyken som kom, en av de forferdeligste epidemier som i vårt århundre har rammet vårt folk. Vi møtte den på vår første ordentlige speidertur oppe i Siljan.

1978: Norsk Speiderpikeforbund og Norsk Speidergutt-Forbund slår seg sammen til Norges speiderforbund.

2020: Gruppen blir lagt ned 28. januar.

Ledere

Årstall i parantes er tidligst og seneste årstall vi kjenne til vedkommende har hatt lederfunksjonen.

Gruppeledere gjennom tidene Årstall/periode Referanser
1955–(1955) Aktuelt med gruppeleder fra 1955 [7]
Erling Refsholt (1968) [7]
Erik Hagen (1986)–(1986) [14]
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [1] [6]
Troppsførere og -ledere gjennom tidene Årstall/periode Referanser
Peder Berg (1888-1947) 1912–(1913) [15][7]
Overlærer Wilhelm Greve (1918) - (1919) [1][16][7] F:16.01.1886
Løytnant Einar Rønning 1919 - 1920 [17][7]
Gymnasiast --> Stud. theol. Asbjørn Bakken 1920–(1923) [2][18][7] F:13.09.1903
Teddy Cristensen (1924) [2] [7]
Anton B. Karlsen (1925) [2] [7]
Uten godkjent leder. Ungguttene Olaf Büch-Holm, Ludvik Gjerken, Knut Smedsrud fungerte (1927) [7]
Leif Mørjerud 1928 [7]
Tollkontorist Sverre Sandvik 1928–1933 [9][4][7]
Ludvik Gjerken 1933–1935 [7]
Uten troppsfører. Leder for Larvik avdeling og troppsfører 5. Larvik, Bjarne Indgjerd, bidro. 1935–1936 [7]
Thorleif Hauge (Kom fra 5. Larvik) 1936–1938 Ny leder godkjent. [19][7]
Ragnar Tandberg 1938–1941 [7]
Speiderarbeidet var forbudt / lå nede i krigsårene.
Ragnar Tandberg 1945–1949 [7]
Arne Lerkelund (1949) [7]
Ragnar Tandberg (1950)–(1951) [20]
Harald Abrahamsen (1953)–1954 [7]
Erling Refsholt 1954–1957 [7]
Arne Lerkelund 1958–(1986) [13] [14] (Muligens gått av som troppsleder tidligere)
Erik Hagen (1986)–(1986) [21]
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [2] [6]
Troppsassistenter gjennom tidene Årstall / periode Referanser
Ludvig Gjerken 1930–(1930) Ny leder godkjent. [22]
Finn Bjønnes 1936–(1936) Ny leder godkjent. [19]
Arne Lerkelund 1945 – 1958 [13] Leder godkjent [23]
Erling Refsholt 1945 – (1945) Leder godkjent [23]
Roy Rasmussen 1966 – (1969)
Øystein Mæland 1979 – (1979) Ny leder godkjent.[24]
Jens Henrik Sørensen 1979 – (1979) Ny leder godkjent. [25]
Bjørn Fossum 1984 – (1985) Ny leder godkjent.[26]
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [3] [6]

Sommerleirer og turer

Årstall Sommerleirer og turer Sted / kommune Antall deltagere Referanser
1928 Landsleir i Åndalsnes (Norsk Speidergutt-Forbund) Rauma kommunevåpen.png Rauma, daværende Grytten 8 deltakere [11]
1932 Landsleir i Mandal (Norsk Speidergutt-Forbund) Lindesnes kommunevåpen.png Lindesnes, daværende Mandal kommunevåpen.png Mandal 17 deltakere [27]
1941 - 1945 Speiderarbeidet er forbudt, september 1941 - 7. mai 1945
8. mai 1945 Speiderarbeidet blir legalt igjen
1948 Landsleir "Speiderbyen" i Mandal (Norsk Speidergutt-Forbund) Lindesnes kommunevåpen.png Lindesnes, daværende Mandal kommunevåpen.png Mandal 16 deltakere [28]
1956 Landsleir Voss (Norsk Speidergutt-Forbund) Voss kommunevåpen.png Voss 16 deltakere [29] [30]
1960 Landsleir Brunlanes (Norsk Speidergutt-Forbund) Larvik kommunevåpen.png Larvik, daværende Brunlanes kommunevåpen.png Brunlanes 17 deltagere [31]
1968 Landsleir på Lillehammer, underleir Lom (Norsk Speidergutt-Forbund) Lillehammer kommunevåpen.png Lillehammer [32]
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [4]

Medlemstall

  • 1918 – 80 medlemmer og 9 patruljer. [1]
  • 1922 – 38 medlemmer og 5 patruljer. [8]
  • 1928 – 14 medlemmer fordelt på 1 leder, 0 førstegradsspeidere, 8 andregradsspeidere, 5 tredjegradsspeidere og 0 rovere. [3]
  • 1929 – 14 speidere. [33]
  • 1930 – 25 medlemmer. [22]
  • 1931 – 18 medlemmer. [34]
  • 1931 – 19 medlemmer fordelt på 2 ledere, 0 førstegradsspeidere, 11 andregradsspeidere, 6 tredjegradsspeidere og 0 rovere. [4]
  • 1932 – 30 medlemmer. [35]
  • 1933; 30 medlemmer. [36]
  • 1934; 18 medlemmer. [37]
  • 1935; 12 medlemmer. [38]
  • 1936; 19 medlemmer. [39]
  • 1937; 12 medlemmer. [40]

Speiderhus, -hytter og møtesteder

Hytte-spesialistmerke-Merkeboka 1986-KFUM.jpg Speiderhus, -hytter og -leirsteder

Utklipp og minner

Mer om

Les mer om speidingen i Vestfold og Telemark fylke. Vestfold og Telemark fylkesvåpen.png

NSF logo kløverlilje.PNG Norges speiderforbund Lilje.JPG Norsk Speidergutt-Forbund

Eksterne lenker

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1918 Troppsoversikt
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1922 Troppsoversikt
  3. ↑ 3,0 3,1 Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1928 Troppsoversikt
  4. ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 Norsk Speidergutt-Forbunds Styrkeliste 1931/1932
  5. ↑ 5,0 5,1 Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
  6. ↑ 6,0 6,1 6,2 6,3 Merk! Dette er kun en utarbeidet oversikt over de opplysninger og artikler
    som er lagt ut i Speiderhistorisk leksikon, her er det behov for lokal kunnskap!
  7. ↑ 7,00 7,01 7,02 7,03 7,04 7,05 7,06 7,07 7,08 7,09 7,10 7,11 7,12 7,13 7,14 7,15 7,16 7,17 7,18 7,19 7,20 7,21 7,22 7,23 7,24 7,25 Østlands-Posten tirsdag 12. mars 1968
  8. ↑ 8,0 8,1 Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1922 Troppsoversikt
  9. ↑ 9,0 9,1 9,2 9,3 Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1928 Troppsoversikt
  10. ↑ Jarlsberg og Larviks Amtstidene onsdag 31 mai 1922
  11. ↑ 11,0 11,1 Oversikt i leirheftet over tropper som var påmeldt landsleiren på Åndalsnes i 1928
  12. ↑ Østlands-Posten tirsdag 11. april 1958
  13. ↑ 13,0 13,1 13,2 Østlandsposten Larvik mandag 25. mars 1968
  14. ↑ 14,0 14,1 Østlands-Posten tirsdag 9. september 1986
  15. ↑ Jarlsberg og Larviks Amtstidende, 31. mars 1913
  16. ↑ Østlands-Posten 9. april 1948
  17. ↑ Østlands-Posten 9. april 1948
  18. ↑ Østlands-Posten 9. april 1948
  19. ↑ 19,0 19,1 Referat Kretsstyremøte 19. september 1936, Vestfoldarkivet A-1186, Pa138-Vestfold krets av Norges speiderforbund
  20. ↑ Matrikkel for Norsk Speidergutt-Forbund jubileumsåret 1951
  21. ↑ Østlands-Posten tirsdag 22. april 1986
  22. ↑ 22,0 22,1 Årsberetning datert oktober 1930 i møtebok kretsrådsmøter 1928-37, Vestfoldarkivet A-1186, Pa138-Vestfold krets av Norges speiderforbund
  23. ↑ 23,0 23,1 Referat Kretsstyremøte 1. september 1945, Vestfoldarkivet A-1186, Pa138-Vestfold krets av Norges speiderforbund
  24. ↑ Referat Kretsstyremøte 10. januar 1979, Vestfoldarkivet A-1186, Pa138-Vestfold krets av Norges speiderforbund
  25. ↑ Referat Kretsstyremøte 7. mars 1979, Vestfoldarkivet A-1186, Pa138-Vestfold krets av Norges speiderforbund
  26. ↑ Referat Kretsstyremøte 12. desember 1984, Vestfoldarkivet A-1186, Pa138-Vestfold krets av Norges speiderforbund
  27. ↑ Leirheftet fra Landsleir Mandal 1932 (Norsk Speidergutt-Forbund).
  28. ↑ Leirheftet fra Landsleir Mandal 1948 (Norsk Speidergutt-Forbund).
  29. ↑ Finnes hos / opplysninger fra Speidermuseet på Laksevåg
  30. ↑ Lilje.JPG Leirheftet fra Landsleir Voss 1956, Norsk Speidergutt-Forbund
  31. ↑ Leirheftet for Landsleir Brunlanes 1960 (Norsk Speidergutt-Forbund).
  32. ↑ Leiravisen "Spleisen", Landsleiren på Lillehammer i 1968
  33. ↑ Årsberetning for Vestfold krets 1929 (Etter referat kretsstyremøte 8. sept 1929), Vestfoldarkivet A-1186, Pa138-Vestfold krets av Norges speiderforbund
  34. ↑ Årsberetning datert november 1931 i møtebok kretsrådsmøter 1928-37, Vestfoldarkivet A-1186, Pa138-Vestfold krets av Norges speiderforbund
  35. ↑ Årsberetning datert oktober 1932 i møtebok kretsrådsmøter 1928-37, Vestfoldarkivet A-1186, Pa138-Vestfold krets av Norges speiderforbund
  36. ↑ Årsberetning datert oktober 1933 i møtebok kretsrådsmøter 1928-37, Vestfoldarkivet A-1186, Pa138-Vestfold krets av Norges speiderforbund
  37. ↑ Årsberetning datert oktober 1934 i møtebok kretsrådsmøter 1928-37, Vestfoldarkivet A-1186, Pa138-Vestfold krets av Norges speiderforbund
  38. ↑ Årsberetning for 1935 i møtebok kretsrådsmøter 1928-37, Vestfoldarkivet A-1186, Pa138-Vestfold krets av Norges speiderforbund
  39. ↑ Årsberetning for 1936 i møtebok kretsrådsmøter 1928-37, Vestfoldarkivet A-1186, Pa138-Vestfold krets av Norges speiderforbund
  40. ↑ Årsberetning for 1937 i møtebok kretsrådsmøter 1928-37, Vestfoldarkivet A-1186, Pa138-Vestfold krets av Norges speiderforbund
  41. ↑ Årsmelding gjengitt i Speideren nr. 7 1923
Vet du mer om "1. Larvik"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!

Hentet fra «https://leksikon.speidermuseet.no/w/index.php?title=1._Larvik&oldid=367900»