Speiderbønnen

Kanskje du har noen gode bilder eller historier rundt dette? Bidra du også! [2]

Artikkelsider om skriftlige og visuelle kilder innen norsk speiding

Forbundsblader – Julehefter – Speideraviser og nettsider – Nettsteder – Årsmeldinger – Meddelelser om nye tropper – Medlemstall – Fortellinger – Sanger og signaler – Historiske skrifter – Sitater – Romanbøker – Tegneserier og tegnefilmer – Jubileumsbøker – Håndbøker – Andaktsbøker – Lord B-Ps litteratur – Tipsblader – Leirhefter – Leiraviser – Leir- og markedssedler – Reklame – Pass – Litteratur – Dyktighetsmerker – Diplomer – Pris- og utstyrslister – Spill – Illustratører og illustrasjoner – Kalendere – Postkort – Frimerker – Poststempler – Film og video – Lysbildeserier – Lydopptak – Matretter – Dekorasjoner – Broderier – Strikkearbeider – Skuespill og sketsjer – Ekstern litteratur – Aviser og tidsskrifter – Ex libris – Speiderloven – Speiderløftet – Museer og samlinger – Kildedokumenter

Forbundsvise utgivelser: Norske Gutters Speiderkorps 1910 - 1913/14 – Norsk Speidergutt-Forbund 1911 - 1978 – Norges KFUK-speidere 1920 - 2003 Norsk Speiderpikeforbund 1921 - 1978
Norges KFUM-speidere 1945 - 2003 – St. Georgs Gildene i Norge 1952 - i dag – Norges speiderforbund 1978 - i dag – Norges KFUK-KFUM-speidere 2003 - i dag

Se også artiklene om Merker med musikk som tema, Hornblåsermerket, Musikkinstrumenter, Speidersangboka og Speidersanger og -signaler.

Speiderbønnen er skrevet av Hans Møller Gasmann. Melodien er av Carl Søyland.

Noteark med Speiderbønnen med noter og besifring, Speider-Sport AS

Historien

Speiderbønnen ble presentert allerede i Speideren nr 6 1911 som er datert "november". Da med signaturen Indsent.

Dagens Speiderbønn og bruk

• Dagens Speiderbønner fastsatt i vedtektene til Speidernes fellesorganisasjon – punkt 2, sist endret av Styremøtet i Speidernes fellesorganisasjon 14. september 2006:

Punkt 2 i vedtektene til Speidernes fellesorganisasjon:

Medlemsforbundene (Norges KFUK-KFUM-speidere og Norges speiderforbund) har felles speiderlov, valgspråk og speiderbønn som fastsettes av Speidernes fellesorganisasjon. Speiderløftet fastsettes av det enkelte medlemsforbund etter at det har vært fremlagt for Speidernes fellesorganisasjon til uttalelse. Endringer i speiderlov og speiderløfte skal oversendes WAGGGS og WOSM for godkjenning.

Teksten

Teksten slik den brukes nå, på bokmål og nynorsk, er vedtatt av Speidernes fellesorganisasjon i 2006.

Bokmål

Kjære Far i høye himmel, hør mitt hjertes stille bønn: Hvor jeg er i verdens vrimmel, la meg ferdes som din sønn. La meg leve deg til ære, hedre Norge, far og mor. Andre folk til nytte være. Lyde Speiderlovens ord.

Nynorsk

Kjære far i høge himmel, høyr mi stille hjartebøn: Kvar eg enn i verda vanker, lat meg bli som sonen Din.(*) Lat meg leva deg til æra, heidre Noreg, far og mor, andre folk til hjelp få vera, og so lyda lova vår.

(*) Endring i denne strofen er vedtatt på Styremøtet i Speidernes fellesorganisasjon 14. september 2006 Den opprinnelige setningen var slik: "lat meg vera sonen Din".

Speiderbønnen ble oversatt til nynorsk av Vermund Hollekin.

Melodien

I gildebladet "St. Georg" er det en kort omtale av Speiderbønnen. Bønnen ble også trykt i Hans Møller Gasmanns første norske Speiderguttboken. Opprinnelig ble bønnen sunget til melodien "Jesus, dine dype vunder" - Norsk salmebok nr 120 - som er en Hugenott-koral fra det 16. århundre.

Videre finner vi i artikkelen:

Det forekom meg at melodien var litt tung og trist for en speiderbønn, har Carl Søyland senere fortalt. Han studerte de åtte linjene i diktet og følte at en ny melodi riktignok måtte være høytidsfull og alvorlig.
– Men til linjene «La meg leve deg til ære, hedre Norge far og mor» syntes jeg at ordene måtte bæres av en melodisk stigning. De to høydepunkter med ordene deg og Norge kunne hvile på blanke grunnakkorder, hvoretter melodien kunne synke hen til grunnstemningen som er antydet i « mitt hjertes stille bønn». Søyland tok melodien med til sin musikklærer , konsertmester Gustav Lange ved Nationaltheateret. Han spilte den igjennom på pianoet og Søylands spenning var stor, inntil Lange bemerket; "ja her har De sannelig laget en fin liten salmemelodi". I den tiden spilte Carl Søyland orgel til speidergudstjenestene og han fortalte Gasmann om den nye melodien til Speiderbønnen.

St. Georgsdag 1917
Til speidergudstjenesten i april 1917 i Johanneskirken hadde jeg latt noen av de beste sangerne i 10 de (tropp) innøve melodien og ved gudstjenestens slutt ble det opplyst at nå ville Speiderbønnen bli sunget på en ny melodi. Jeg syntes selv at det låt pent med det brusende orgel og de lyse guttestemmer. Men at melodien skulle feste seg, hadde jeg ingen aning om. Det skulle gå 19 år før Carl Søyland fikk bekreftet at hans melodi til speiderbønnen var tatt i bruk. I 1936 besøkte han landsleiren på Jeløya ved Moss. Da hørte han speiderbønnen – sunget med hans melodi av tusenvis av gutter.

Dette er en avskrift av en faksimile, trolig fra Lederbladet, gjengitt i «TOTEMSPEIDERNE GJENNOM 75 ÅR» 10. Oslos historie. Mottatt fra Kaj Ringlund, 1. Hønefoss St. Georgs gilde

Carl Søylands melodi blir presentert i Speideren nr 8, oktober 1914.

Den gamle speideren, Carl Søyland, bodde i USA. Men i 1936 var han på besøk i Europa og Norge. I boka Skrift i sand forteller han: "Jeg tok en avstikker til Jeløya ved Moss hvor det var landsleir for 8888 speidergutter, kongebesøk og stor stas. Om kvelden fikk jeg ved det kjempestore leirbålet høre Møller Gasmanns speiderbønn til den enkle melodien som jeg hadde laget nesten tyve år tidligere — sunget av alle de tusen unge stemmene. Det steg som et brus opp mot den dunkle blå norske himmelen."

Andre versjoner av speiderbønnen

KFUK-speiderne

I "Vær beredt. Andaktsbok for speidere" finner vi en noe justert versjon. Siden den er gjengitt i en sentral bok for Norges KFUK-speidere, med forord signert Agnes Nøstvik, må vi regne at det var en gjennomtenkt bruk. Endringen er vesentlig knyttet til at man fant andre formuleringer enn "sønn". Denne boka er utgitt uten årstall, men omtales som ny i flere aviser i januar 1940. Senere brukte man formuleringer med "sønn" også blant pikespeidere. Men la da til grunn at dette handlet om å ha Jesus, Guds sønn, som forbilde.

Kjære far i høye himmel,
la mitt hjertes bønn deg nå,
hvor jeg er i verdens vrimmel
barnet ditt jeg være må,
la meg leve deg til ære,
hedre Norge, far og mor,
andre folk til nytte være,
lyde speiderlovens ord.

I landsrådet for KFUK-speiderne i romjulen 1945 ble det vedtatt at KFUK-speiderne heretter skulle bruke den speiderbønnen som Norsk speiderguttforbund brukte.

I avisomtalen beskrives dette bl.a. slik:

"Speiderbønnen blir forandret så den blir lik guttenes og blåspeidernes:
4—5 linje:

hør mitt hjertes stille bønn
la meg ferdes som din sønn,

d. v. s. la meg ferdes som din, altså Guds sønn."

Ulvunger og meiser

Ulvunger og meiser hadde i mange år sin egen variant av Speiderbønnen: Kjære Far jeg være vil eller også kjent som Meisebønnen og Ulvebønnen.

Esperanto

I Hans Amund Rosbachs "Cent Himnoj" fra 1966 er denne versjonen på esperanto gjengitt:

Ho, ciela patro Dia,
audu pregon el la kor':
Kien iras vivo mia,
gvidu gi al Vi, SinjorM
Per la viv' mi Vin honoru,
por gepatroj kaj patruj' —
mi por eies bon' laboru,
skoltan legon sekvu tuj.

Om skrevne og visuelle kilder

Artikkelsider om skriftlige og visuelle kilder innen norsk speiding

Forbundsblader – Julehefter – Speideraviser og nettsider – Nettsteder – Årsmeldinger – Meddelelser om nye tropper – Medlemstall – Fortellinger – Sanger og signaler – Historiske skrifter – Sitater – Romanbøker – Tegneserier og tegnefilmer – Jubileumsbøker – Håndbøker – Andaktsbøker – Lord B-Ps litteratur – Tipsblader – Leirhefter – Leiraviser – Leir- og markedssedler – Reklame – Pass – Litteratur – Dyktighetsmerker – Diplomer – Pris- og utstyrslister – Spill – Illustratører og illustrasjoner – Kalendere – Postkort – Frimerker – Poststempler – Film og video – Lysbildeserier – Lydopptak – Matretter – Dekorasjoner – Broderier – Strikkearbeider – Skuespill og sketsjer – Ekstern litteratur – Aviser og tidsskrifter – Ex libris – Speiderloven – Speiderløftet – Museer og samlinger – Kildedokumenter

Forbundsvise utgivelser: Norske Gutters Speiderkorps 1910 - 1913/14 – Norsk Speidergutt-Forbund 1911 - 1978 – Norges KFUK-speidere 1920 - 2003 Norsk Speiderpikeforbund 1921 - 1978
Norges KFUM-speidere 1945 - 2003 – St. Georgs Gildene i Norge 1952 - i dag – Norges speiderforbund 1978 - i dag – Norges KFUK-KFUM-speidere 2003 - i dag

Utklipp og minner

• 

  1925: Fra Sangbok for Norsk Speidergut-Forbund sin 5. utgave utgitt i 1925.

• 

  1970: Carl Søyland forteller i avisen han arbeidet for i mange år, Nordisk Tidende, om melodien til Speiderbønnen og andre speidersanger.

• 

  1970: Carl Søyland forteller i avisen han arbeidet for i mange år, Nordisk Tidende, om melodien til Speiderbønnen og andre speidersanger.

Lenker

• Du kan høre speiderbønnen på denne MP3'en fra MS-speiderne.[3]
• Sangen finnes på Speiderplaten, et musikkalbum med Rune Larsen, utgitt i 1978 [4]