2. verdenskonferanse i WAGGGS

Internasjonale arrangementer og konferanser i regi av WAGGGS

Den årlige Tenkedagen 22. februar  · Verdensleirer: 1924  · 1927  · 1939  · 1957  · Annet: 1935 (rangersamling)
Roverway i samarbeid med WOSM: 2003 · 2006 · 2009 · 2012 · 2016 · 2018 · 2024

---

Verdenskonferanser: 1920 · 1922 · 1924 · 1926 · 1928 · 1930 · 1932 · 1934 · 1936 · 1938 · 1946 · 1948 · 1950 · 1952 · 1954 · 1957 · 1960
1963 · 1966 · 1969 · 1972 · 1975 · 1978 · 1981 · 1984 · 1987 · 1990 · 1993 · 1996 · 1999 · 2002 · 2005 · 2008 · 2011 · 2014 · 2017 · 2021 · 2023

Andre temasider: Nasjoner og stater i speidersamarbeid med Norge · Internasjonale arrangementer · WAGGGS · WOSM · ISGF · Speidingens hjelpe- og fredsarbeid · Lady Baden-Powell

2. verdenskonferanse
Om konferansen
Arrangør:	International Council
Sted:	Cambridge
Land:	England (Storbritannia)
Dato	26. juni–1. juli 1922

Newnham College, Cambridge.

1922: De delegerte til verdenskonferansen i Cambridge i 1922, beskrivelse av deltakerne nedenfor i artikkelen.

2. verdenskonferanse i WAGGGS

International Council of Girl Guides hadde fra 1920–1926 internasjonale pikespeiderkonferanser. WAGGGS ble offisielt stiftet først i 1928. Vi teller likevel med disse tidlige konferansene i nummereringen.

Deltakelse

Deltakelse fra Norge

Fra Norsk Speiderpikeforbund deltok landschef Brit Taraldset, frk. Liska Michelet, frk. Ingeborg Rieber-Mohn, frk. Anna Konow og frk. Fredrikke Wold ,

Fra Norges KFUK-Speidere deltok speiderchef Margrethe Parm.

Deltakende nasjoner

Noen nasjoner, selvstyrte områder og tidl. kolonistater har byttet navn i dag, men er skrevet som i 1922, mer om hver enkelt ved å følge blå ledetekst. Artikkelsiden må leses i det lys at dette er beskrevet i en tid hvor det britiske imperiet fortsatt var på sitt største.

De delegertes antal var 150, fordelt paa 33 land.

21 land var representert.

Listen er foreløpig ufullstendig.

Argentina Danmark Estland Frankrike Holland (Nederlandene) Japan Latvia Norge Polen Storbritannia – se dets riksdeler og kolonier Sverige Tsjekkoslovakia USA

Fra det britiske imperiet: Australia (Storbritannia) Britisk Ceylon (Storbritannia) Canada (Storbritannia) Egypt (Storbritannia) England (Storbritannia) India (Storbritannia) Malta (Storbritannia) Unionen Sør-Afrika (Storbritannia) Wales (Storbritannia)

Norske minner

Den offisielle godkjennelsen fikk Norsk Speiderpikeforbund på 2. verdenskonferanse i WAGGGS i Cambridge i 1922.

I Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946, kan vi lese om 2. verdenskonferanse i WAGGGS: (...) Frk. Liska Michelet reiste i 1922 sammen med daværende kretssjef i Trondheim krets til England, og Norsk Speiderpike-Forbund ble der innmeldt i Verdensforbundet. (...) I ett annet kapittel kan vi lese: (...) Høsten 1922 ble Norsk Speiderpikeforbund invitert av denne komiteen til å delta i verdenskonferansen i Cambridge i 1922. Det var Brit Taraldset, to ledere fra Bergen, 1 fra Trondheim og frk. Liska Michelet som drog til Cambridge i dette viktige ærend. På fotoet i samme bok er disse: frk. Liska Michelet, Else Christie Kielland (det har i senere tid vist seg at det ikke var Else Christie Kielland som deltok fra Trondheim, men Fredrikke Wold, ), Brit Taraldset, frk. Ingeborg Rieber-Mohn og frk. Anna Konow (...)

I Dagsposten, 6. september 1922 har initalene L.M. (kan hende Liska Michelet) følgende beretning fra 2. verdenskonferanse i WAGGGS: Speiderpikeleder-konferansen i Cambridge i sommer var den anden i rekken av de internationale møter inden denne bevegelse. lndbydelsen utgik fra London. hvor hovedkvarteret har sit sete. Prinsesse Mary er ærespresident for England og miss Agnes Baden-Powell visepresident Denne eldste er en søster av general Baden-Powell. Generalene hustru, lady Olave Baden-Powell er "The chief guide", altsaa verdenschefen for de speiderpike-organisasjoner, der arbeider efter general Baden-Powells system og som har lat sig tilknytte dette store internationale verdensforbund. For tiden findes over 2 millioner speiderpiker tilsluttet dette forbund og hvis motto er: Vær beredt. Konferansen i Cambridge var for cheferne inden de forskjellige distrikter i England samt for de internationale ledere inden speiderpikebevegelsen og de britiske besiddelsers representanter. Den første konferanse avholdtes for 2 aar siden i Oxford under stor deltagelse, hvilket var tilfelde i endnu høiere grad nu. De delegertes antal var 150, fordelt paa 33 land, Foruten fra de fleste europæiske lande mødte deputerte fra Australien, Indien, Japan, Ceylon, Ægypten, Argentina, U.S.A., Kanada o.s.v. Deltagerne samledes 26de juni i et av Cambridges eldste og vakreste colleger, Newnham College, hvor alle blev indlogeret, hvor alle foredrag holdtes og alle maaltider indtakes. De aller fleste deltagere hadde hver sit værelse, enkelte av de ældre sogar 2 værelser —, et litet arbeidsværelse eller stue foran soveværelset. Alle værelser vendte mot den deilige have og park, hvorom collegets mange og vakre bygninger var lagt. Bygningerne skrev sig fra forskjellige tidsperioder og bar navn enten efter personer, der hadde ydet store pengegaver hertil eller professorer som særlig hadde udmerket sig ved sin kundskabelig undervisning. Naar man var kommet ind gjennem den gamle, smukke smedejerns port — eneste adkomst til collegets enemerker, var man som i en verden for sig og hørte faktisk intet til byens liv og ferdsel. Alle og enhver blev kritisk besigtiget av portneren, hvis rum laa i selve porthvælvet og hvis dør alltid stod aaben med vagtskifte, dag som nat. Til hverdags huser Newnham College 300 kvindelige studenter — der nu hadde sin sommerferie — foruten professorer og lærere. Naar hertil kommer alle de forskjellige foredragesale, biblioteker, hvorav ett paa 15,000 bind, spisesaler, kjøkken, oldfruene og tjenernes værelser, spisesal og særegent kjøkken, foruten portnerens leilighet, kan der forstaas, hvilket veldigt areal colleget omspænder. Murene, delvis helt op til fjerde etage, ja til murpiperne var dekket av eføy eller andre slyngplanter og i lange rabatter langs bygningernes vægge var de skjønneste roser og andre blomster. Velpleiede gressplener med blomsterbed, busk-arrangement og veldige gamle trær, fritstaaende et og et, lot en helt glemme, at man var midt i en stor by. Konferansens deltagere var i alder fra 20 aar og optil 70 aar. De har alle uniform eller dragt, hvad man nu skal kalde det, og det var saa selvsagt, at selv hvithaarede damer har sin speiderpikedragt, at ingen festet sig derved. Dragt og hat er mørkeblaa med forskjelligfarvet knytteslips eller tørkle for de forskjellige tropper, likesom hattene kokarde og skuldersnorene varierer. Speiderpikernes emblem er et trekløver (the trefoll), hvis blade symboliserer deres 3 løfter, likesom gutternes speiderlilje deres løfter. Til dragten hører mørkebrunt lærbelte med trekløveren som beltespænde, samt kniv og signalfløite. Polen bar graa dragt og hat, Indien, U.S.A. khakifarvet med en varierende hattetype. Like efter ankomsten servertes aftens i en svær sal. Der var dekket ialt 8 borde, alle smukt prydet med blomster. Hver satte sig, hvor de hadde lyst, men saa blev der gjort opmerksom paa, at ved hvert maaltid og for hver dag skulde man bytte plads og aldrig to fra samme land sitte ved siden av hinanden. Paa den maatte kunde man lettest lære at kjende hverandre. Umiddelbart efter aftens samledes man i foredragssalen, hvor lady Baden-Powell ønsket deltagerne velkommen og sir Robert Baden-Powell (The Chief Scout) holdt det indledende foredrag om speiderpikebevegelsens maal og idealer. Den er baseret paa de samme principer som speidergutternes. men tar naturligvis ved siden av sigte paa specielle kvindelige gjøremaaL Foredraget blev glimrende gjennemført. Gjennem det hele følte man speideraanden, og at det her var en stor personlighet med fart og urokkelig tro paa sin livsopgave, at skape en sund, lykkelig ungdom og gjennem de unge at fremme brorskapapsbaandet menneskene og nationerne imellom og faa fred paa jorden. At generalen under hele konferensen bar speideruniform er vel unødig at fortælle. Hvis nogen tror det er ferieliv at reise som deputeret til kongress, sen tar de grundig feil. Fire foredrag om dagen og efterfølgende diskussion er en haard tørn, foruten omvisning i kirker og colleger, utstilling fra forskjellige lande av speidermateriele og enskuelsermetoder, som skal beses etc. Alle foredrag blev holdt paa engelsk, og dette sprog benyttedes selvsagt alle imellom, med nogen faa undtagelser, som helst talte fransk. Næste morgen holdt generalen andagt ute paa haveplenen, hvorefter flagparade, som alltid ledsagedes av "God save the King", mens de tilstedeværende under sangen stod i "grand salutes"-stilling. Aldrig kommer til at glemmes den enkle, verdige maate, hvorpaa general Baden-Powell fremførte morgenbønnen. De øvrige dage holdt lady Baden-Powell andagten. De enkelte talere introducerte alle av hver sin dirigent, der kortfattet hadde en smak indledning med henpeken enten paa et billede, digt, symbol eller lignende. Med undtagelse av sir Robert Baden. Powell var alle øvrige talere damer, greie, flinke damer, der kjendte sine emner og altid hadde noget personlig at si. Dog var Indiens speiderchef, sir Alfred Pickford tilstede nogen dage. Titelen paa nogen av de vigtigste foredrag var følgende, "Den Fuldendte fisker" av lady Helen Whitaker, Hents og mrs. Kantrer, Bournemouth. "Speideresemoniel og dets appel til den unge pike", av miss Rudyerd Helpman, Merionetshire og The Hon. mrs. Walter Rock, Wales. "Speiderpikebevegelsens psykologiske synspunkt og retning", av The Hon. lady Maxse, York og miss Erskine. "Stillingen som leder og hvorledes men oplæres dertil", av The Hon. Rachel Kay-Shutleworth, Lancashire og miss Alice Bekrens. "Betydningen av livet ute i naturen for speiderpikerne" av The Hon, mrs. de Deaumont, Cambridgeshire, miss Kame Tretter. Ja, de var betydningsfulde nok de øvrige foredrag ogsaa, men det blir for langt at nevne. Alle gik ut paa gjennom speiderpikebevegelsen og alt hvad den indbefatter at gjøre neste generation bedre att lykkeligere end den foregaaende, opmuntre ved at vise tillid. gode ord, og at gi alle en chance, samt praktisere nestekjærligheten. Gud først, venner næstefter, Sig selv sisdt. Alle de forskjellige nationer hadde at avlegge reporter om arbeidet inden sit land, baade indlevere en skriftlig rapport og fremføre mundtlig et kortfattet referat derav. Høiden 7 minutter var forbehodlt hver, og der blev banket med klubben, hvis tiden overskredes. En anden dag var viet de engelske distrikters rapporter. Saa holdtes et specielt møte kun for de internationale medlemmer, ledet av general Baden-Powell og lady Baden-Powell, og hvor detaljeting landene imellem blev drøftet. Under dette møte blev Norge — Norsk spelderpikeforbund optat i verdensforbundet. Kongressen avsluttedes 1ste juli. Siste aften var et resymé av hele møtet. Ved avslutningen rettet chefen for Holland, madame Clifer van Wynggaarden paa alles vegne en varm tak til lady Baden-Powell og overrakte hende fra de internationale delegerte et guldarmbaand, sammensat av smaa lænker forbundet med en plate, hvorpaa inskription, og som symbol paa den kjede, der dannes av speiderpikene verden over og hvis midtpunkt og sammenknytningspunkt lady Baden-Powell er. Senere blev der fra Trondhjems speiderpiker overrakt hende et litet norsk silkeflag festet til en flaggstang og hvorpaa et litet sølvskjold med inskription. Hun bad takke Trondhjems speiderpiker og si, at hun altid ha flagget staaende paa eit skrivebord, og at hun blev meget glad i det. En ettermiddag holdtes gudstjeneste i en av byens gamle, vakre kirker kun for kongressens deltagere. Det var en høitidelig stund, som aldrig vil glemmes og som endmere bidrog til at knytte speiderpikelederne sammen. Et vældigt arbeide maatte ha gaat forut for konferansen. Alt fra først til sidst var glimrende ordnet, intet knirket. Alle følte sig vel der, det var ikke som at være blandt fremmede. De engelske damer og families i Cambridge og omegn viste en enestånende gjestfrihet. I stedet for at indta "Five o'clock tea" paa Newnham college, blev man enkelte dage buden til te i partier paa 8, 10, 12, ja liketil 20 under ledsagelse av en eller flere engelske damer. Var der lang vei, var automobiler stillet til disposition. At se disse vakre engelske hjem var paa sine steder nesten som et eventyr, for ikke at snakke om haverne, hvis størrelser, anlegg og blomsterpragt lot en tro sig hensat til "The Garden of Allah". — Borte er godt. men hjemme er bedst —, og saa er man blit et vakkert minde rikere for livet. L. M. Teksten er hentet ut med Free Online OCR, [2] (Skrivefeil kan forekomme)

Utklipp og minner

• 

  1922: De delegerte til verdenskonferansen i Cambridge i 1922, den første konferansen hvor også Norsk Speiderpikeforbund var representert. Lady Baden-Powell sitter midt i annen rekke (nr. 7 fra venstre). Frk. Brit Taraldset (nå fru Dietrichs) er stående i bakerste rekke, nr. 6 fra høyre, midt mellom Danmarks og Sveriges utsendinger. Frk. Liska Michelet sitter som nr. 3 fra venstre i forreste rad. Andre representanter fra Norge er frk. Ingeborg Rieber-Mohn fra Bergen (nr. 5 fra venstre, sittende i første rad) og frk Anna Konow fra Bergen (nr. 1 til høyre, sittende). Som nr. 5 fra venstre i midterste rad sitter Juliette Low, landssjef for speiderpikene i U.S.A.

• 

  1922: 2. verdenskonferanse i WAGGGS omtalt i Bergens Aftenblad 21. juni 1922.

• 

  1922: 2. verdenskonferanse i WAGGGS omtalt i Dagsposten, 6. september 1922.

• 

  1922: 2. verdenskonferanse i WAGGGS omtalt i den britiske avisen Saffron Walden Weekly News, 30. juni 1922.

• 

Veivalg og diskusjon

For hver enkelt verdenskonferanse i WAGGGS har det til tider vært diskusjoner i forkant og etterkant, om endringer og forslag. Mange vedtak og gjennomføringen av disse har gitt viktige veivalg for utviklingen i speidingen. Her skal forsøke å gjengi en del av dette. Se hvert enkelt Verdenskonferanser i WAGGGS. Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [3]

Ukens artikkel

2. verdenskonferanse i WAGGGS er presentert slik i ukens artikkel, uke 46, 2022 i Speiderhistorisk leksikon:

Uke 46, 2022

For 100 år siden ble den andre verdenskonferanse i WAGGGS arrangert i Cambridge i England.

International Council, daværende WAGGGS sto for arrangementet. Dette var første gang Norge var representert med Norsk Speiderpikeforbund. Norges KFUK-speidere som speiderpikeforbund hadde blitt tilsluttet i 1921, deltok også. Det forskes stadig frem nye navn og opplysninger fra denne tidlige fasen for internasjonal og norsk speiding i vårt wikibaserte speiderhistoriske leksikon.

Har du noen gode bilder eller historier rundt dette, som deltaker eller i familie med noen som var der? Bidra du også! [4]

Les mer om den andre verdenskonferansen i WAGGGS i 1922 her

Vis · På forsiden fra 14. november 2022(2022-11-14) til 20. november 2022(2022-11-20)

Mer om

Verdensforbundet WAGGGS Norges KFUK-Speidere Norsk Speiderpikeforbund
Nasjoner og stater i speidersamarbeid med Norge Tidlige norske spor av speiderpiker

Eksterne lenker

• WAGGGS har egen hjemmeside: [5]
• Verdenskonferanser i WAGGGS: [6]
• Om Newnham College, Cambridge på nettstedet wikipedia.org

Referanser

Vet du mer om "2. verdenskonferanse i WAGGGS"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!