St. Georgsdagen

Fra Speiderhistorisk leksikon
Revisjon per 17. sep. 2012 kl. 23:12 av Gunnar01 (diskusjon | bidrag) (→‎Budskap til St. Georgsdag 2012)
Hopp til:navigasjon, søk
St georglogo.jpg

St. Georgsdagen er speidernes internasjonale festdag. Dagen ble feiret første gang i Norge i 1914. St. Georgsdagen feires 23. april hvert år.

St. Georg henviser til ulike ting innen speiderbevegelsen

St. Georgslegenden

St. Georgsdagen feires til minne om St. Georg som drepte dragen. Han risikerte eget liv for å redde andre. Slik speidere også skal opptre uselvisk. St. Georg er skytshelgen blant annet for England og Stockholm. Det norske navnet fra gammelt av er Jørgen ridder.

Internasjonalt initiativ

St. Georgsdagen ble innstiftet som et internasjonalt initiativ. Da dagen startet, skrev Lord Baden-Powell til speiderforbundene:

"Vi håper ved å fastsette denne felles dag å gi alle speiderne bevisstheten om at de tilhører et stort brorskap, spredt utover hele verden"

Hensikten med feiringen

Hensikten med dagen var som Christian Dons skrev senere: [1] 1. Høytidelig minne alle speidere om vårt internasjonale løfte og vår lov 2. Knytte kretsens tropper tettere sammen i følelsen av en enhet og fremme kameratskapet blant speiderne. 3. Gjøre speidersaken kjent og skattet i byen og kretsen.

Et sentralt moment i feiringen har fra første året vært fornyelsen av speiderløftet.

Den første feiringen

St. Georgsdagen ble feiret i Norge for første gang i 1914. Det første året dagen ble feiret var det ulike feiringer landet over.

I Oslo ble feiringen første året holdt i Turnhallen i Oslo. Der var 300 speidere samlet. Referatet i Speideren, nr. 5 dette året forteller at speiderne stod i dobbelt hestesko, og det var så vidt de fikk plass.

Speidersjef Christian Dons holdt en tale for dagen, og deretter stilte han forsamlingen speiderløftets tre spørsmål. Dette ble besvart med tre taktfaste "Ja".

I Speideren 4 for 1914 introduserer redaktørene Dons og Møller Gasmann tanken slik:

"St. Georgsdag, 23de april er bragt i forslag fra England som speidernes dag. Vi har faat opfordring til at bidra vort til at den ogsaa i Norge maa bli feiret som saadan - og vi finder tanken tiltalende. [...]
Angaaende arrangementet av høitideligholdelsen nævnes at det er tilstrækkelig om troppen eller patruljen kom sammen bare en 5 minutters tid og fornyet sit speiderløfte.
I Kristiania vil vi se at virkeliggjøre tanken ved en sammenkomst for alle byens speidere, hvor forbundets formand vil holde en tale til speiderne. Skulde ikke alle forbundets speidere være enige om at gjøre det samme? (Legenden om St. Georg vil findes kortelig omtalt inde i bladet)"
  • Tidlige minner om St. georgsdagen

  • I Speideren nr 4 i 1914 blir det oppfordret til å ta opp den engelske tradisjonen med St. Georgsdag.

  • Feiring av St. Georgsdagen i Kristiania 1914 - fra Aftenposten 24/4 1914

  • Omtale av St. Georgsdagen i 1914, fra Speideren nr 5.

  • Omtale av dansk markering av St. Georgsdagen - fra Aftenposten 8/4 1915

  • Omtale av markeringen i Kristiania i 1915, fra Speideren nr 5.

  • Verdenssjefens hilsen til speiderne på St. georgsdag 1919

Senere feiringer

Feiringen har pågått sammenhengende fra 1914. Sentrale momenter i feiringen landet over har vært kirkeparader og gudstjenester - alle med fornying av speiderløftet.

1925: I Arendal forteller Johannes Leewy at man i 1925 hadde markering med spiderprade, gudstjeneste og speiderfest. Dette året kunne man - via høyttaler - høre speidersjefens budskap. Men forbindelsen var så dårlig og forstyrret at overføringen måtte avbrytes i Arendal.[2]

Budskap til St. Georgsdag 2012

Hvert år sender speidersjef og landssjef en hilsen til speiderne i Norge. I 2012 er hilsenen slik:

SitatNoen drager kan vi beskytte oss mot ved å være bevisst måten vi lever på. Noen drager kan drepes ved å snakke: Er vi redd for noe, eller har hatt vonde opplevelser, hjelper det å snakke om det. Mamma, pappa, en speiderleder, noen på skolen, helsesøster. Det skumle som er delt, er mindre skummelt. Klumpen i magen blir mindre når noen har hørt om den. Det som ikke kan snakkes om, som likevel blir fortalt, er ikke lenger noe som ikke kan snakkes om.Sitat
– Budskapet for St. Georgsdagen 2012, fra speidersjef i NSF Solveig Schytz og landssjef i KFUK-KFUM Atle Aas, se flere speidersitater her –

Drager som drepes. Troll som sprekker.

På St. Georgsdagen minnes vi legenden om den modige ridderen Georg som red ut mot den farlige dragen, drepte den, og på den måten reddet både prinsessen og hele landsbyen hennes fra den visse død. Det har blitt skrevet og snakket mye om helten Georg som nedkjempet dragen. Speiderne har valgt han til sitt forbilde og minnes han 23. april hvert år.

Det er skrevet mye mindre om dragen. Dragen i eventyret er den truende, skumle, den grådige; skapningen som sprer frykt. Barn og voksne måtte passe seg . Dragen stjeler det som er blankt og verdifullt og samler seg store skatter. I dype huler vokter den skattene gjennom århundrer. Dragen dreper den som kommer i dens vei, med sin giftige pust og farlige ild.

Drager lever i historier og eventyr. Betyr den noe i det virkelige liv?

I eventyrenes og leirbålenes tid var det mange ting menneskene ikke forstod. Mennesker var redd kriger, naturfenomen, naturkatastrofer. Eventyrene skapte trygghet og mening og ga forklaringer på det uforståelige. Det uforståelige og kanskje unevnelige ble gjort om til tusser, troll, drager eller det underjordiske. Eventyrene forklarte og ga håp. Noen mennesker kunne kontrollere disse ukontrollerbare skapningene. Trollene var det ofte Espen Askeladd som gjorde ende på (og fikk store rikdommer hjem til ei lita stue), dragene måtte det en ridder til for å drepe. Eller , trollene sprakk når de kom ut i sola.

Har vi drager i vår tid?

I dag kan vi forklare mye av det som var uforståelig for våre forfedre. Likevel har vi mange ting vi kan være redde for. Noen har det vanskelig i livet. Noen har opplevelser de ikke tør fortelle om. Det skjer vonde ting vi ikke kan forstå. I disse dager pågår rettsaken etter den dramatiske 22. juli i fjor. En person stilles til ansvar for grusomme og uforståelige handlinger.

Klimaet er truet av global oppvarming, vi får mer ekstremvær og trues stadig av naturkatastrofer. Til tross for all vår kunnskap om hvordan tingene henger sammen så lever mange mennesker i verden i fattigdom.

Hvordan kan vi beskytte oss mot slike drager?

Noen drager kan vi beskytte oss mot ved å være bevisst måten vi lever på. Som speidere skal vi arbeide for mindre forurensning og mer rettferdighet i verden. Det krever kunnskap og det krever handling.

Noen drager kan drepes ved å snakke: Er vi redd for noe, eller har hatt vonde opplevelser, hjelper det å snakke om det. Mamma, pappa, en speiderleder, noen på skolen, helsesøster. Det skumle som er delt, er mindre skummelt. Klumpen i magen blir mindre når noen har hørt om den. Det som ikke kan snakkes om, som likevel blir fortalt, er ikke lenger noe som ikke kan snakkes om.

Vi som er speidere i dag, over hele verden, vi kan også drepe drager slik St. Georg gjorde. Å kjempe mot drager handler om å være modig :

Modige nok til å ta tak i miljøutfordringene, - så handlingene og holdningene våre kan bidra til en bedre verden. Modige nok til å kjempe for at mennesker som lever i fattigdom skal få et bedre liv. Modige nok til å jobbe for åpenhet, enten det gjelder de vanskelige samtalene med en venn, eller det gjelder landet ditt. Det handler om speiderloven: Som speidere skal vi være en god venn, verne om naturen og arbeide for fred og forståelse mellom mennesker.

Lykke til, og god St. Georgsdag.
Speidersjef i Norges speiderforbund Solveig Schytz og landssjef i Norges KFUK-KFUM-speidere Atle Aas


  • Speidersjefens hilsen St. Georgsdag

  • I 1925 leste speidersjefen opp sin hilsen i Radio, fra Speideren i 1925.

  • Speidersjefens hilsen i 1941.

  • I anledning jubileum for alle de tre forbund kom de tre speidersjefene med en felles hilsen i1971.

  • Speidersjefens hilsen i 1974.

  • Speidersjefens hilsen i 1993.

  • Speidersjefens hilsen i 1994.

  • Speidersjefens hilsen i 1995.

  • Speidersjefens hilsen i 1996.

St. Georg som eget dyktighetsmerke

Begge av dagens to speiderforbund har St. Georg og St. Georgsdagen som eget merke. Les mer om St. Georgsmerket her.


Speiderhånd.gif
Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.
Speidingens sentrale kjennetegn

Eksterne kilder


Referanser

<references>

  1. ↑ Norske Speidere s 70
  2. ↑ Dagbok 1. Arendal 1920-25 oppslag 38
  3. ↑ [[1]]."Speiderbasen, Norges speiderforbund."
  4. ↑ [[2]]."Speiderprogram Norges KFUK-KFUM-speidere."
Hentet fra «https://leksikon.speidermuseet.no/w/index.php?title=St._Georgsdagen&oldid=54870»