Melhus (NSF)

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Melhus speidergruppe
tidl. Melhus 1
Gruppemerke Melhus.png
Stiftet: 25. august 1945 (75 år) [1]
Krets: Trøndelag krets (NSF)
tidl. Sør-Trøndelag krets (NSF)
og Sør-Trøndelag krets (NSPF)
og Trondheim krets (NSPF)
Forbund: Norges speiderforbund
tidl. Norsk Speiderpikeforbund
Kommune: Melhus
Fylke: Trøndelag
Er en aktiv speidergruppe i Trøndelag krets (NSF), het tidl. Melhus 1 (NSPF), historien er samlet her.
Les mer om speidingen i Melhus kommune Melhus kommunevåpen.png

Område

Melhus kommune

Om speidergruppen i dag

Speidergruppa teller i dag 70 medlemmer og er en svært aktiv gruppe (2018). Speidermøtene blir holdt hver onsdag på Gimse ungdomsskole, der gruppa låner et rom for lagring av utstyr, samtidig som de har tilgang til skolens fasiliteter og uteareal.

Speiderne deltar på flere av de lokale og nasjonale speiderarrangementene, som landsleir, kretsleir, JOTA-JOTI, TSF og MEGA. I 2018 vant patruljen Gaffatroll fra Melhus TSF (Trønderspeider i friluft/kretskonkurransen) og ble kvalifisert til NM i speiding der de tok en tredjeplass.

17. mai tradisjon

Bautaen over falne Melhusbygg under andre verdenskrig ble reist på Kroakvartalet i Melhus sentrum i 1947, og ble avduket 17. mai samme år. Siden da har gruppa stilt opp på morgenen 17. mai hvert år med flagg og krans for å minnes de som ofret sitt liv i kampen for Norges frihet. Dette er en tradisjon gruppa har hatt sammen med kommunens korps og 17. Mai-komite.

Om bautaen fra kulturminnesøk.no [1]:

Under andre verdenskrig 1940 til 1945 var det fire melhusbygger som ofret livet sitt i kampen for Norges frihet og framtid. De fire var Johan Skiksten som falt i kampene ved Gratangen 25. april 1940, Arvid Austad, som ble arrestert og skutt av Gestapo på Kristiansten festning i Trondheim 17. november 1943, Johan Reitan, som døde 18. januar 1944 i Natzweiler, en tysk konsentrasjonsleir i nærheten av Strasbourg i Frankrike og Victor Lundin, som døde samme sted 2. juni 1944. Kort tid etter at krigen var over kom tanken opp om å reise en bautastein til minne om de fire som hadde falt. 27. januar i 1946 ble det arrangert en minnefest over de falne i Bøndernes Hus. Året etter ble bautasteinen reist, og den ble avduket 17. mai 1947.

I de senere årene (etter 2016) har gruppa også stilt opp med flaggborg i barnetoget.

Roverlaget

To-delt stoffmerke

Polaris Roverlag ble stiftet i 2011 med navnet "Sofa Roverlag", og antall medlemmer stiger for hvert år. Roverne er svært aktive på alle plan, med medlemmer i Roversambandet, det lokale roverombudet, kretsstyret og diverse andre verv. I tillegg har noen av medlemmene deltatt på flere internasjonale leirer de siste årene.

Tidligere har speidergruppa hatt et roverlag som het Bellatrix.

Glimt fra historien

1945-1949

1945:

  • Den 22. august ble det holdt orienteringsmøte angående opprettelse av en speidergruppe i Melhus. Orienteringen ble holdt av en person med navn "Stubben" fra Snåsa, som hadde vært med å starte en gruppe der før den andre verdenskrig. Nøyaktig hvem denne personen er, vet vi ikke. Tre dager senere, 25. august, blir Melhus 1 stiftet i hagen til "doktorboligen" på Melhus. Det skal ha vært flott sommervær og til stede var Astrid Wildeberg, Audhild Skagseth, Borghild Skagseth, Ingrid Lorvik, Johanne Larsen, Ingegerd Flakne og Kari Gimse. Etter møtet ble Jenny Stavsøien kontaktet og ble den første lederen i Melhus 1. [2], [3]
  • I løpet av året hadde gruppa flere besøk av Assa Anderssen og "Stubben" (hun som hadde vært med under oppstarten av troppen året før) der de hjalp til med å holde møtene. Ingen av lederne i troppen hadde noen erfaring fra speiding tidligere, så det å få hjelp fra noen med erfaring var til stor hjelp [3]

1947:

  • I følge gamle notater ble gruppebanneret kjøpt inn og vist frem på det første møtet etter ferien, 19. oktober. Banneret er fremdeles i gruppens eie, men er ikke lenger i bruk. Sommeren samme året deltok noen speidere fra gruppa på Kretsleiren på Refsneshagen, arrangert av Trondheim krets (NSPF). I gruppas referat fra kretsleiren står det at det hadde vært dårlig vær og lite mat, og "melhuskokken" hadde vært grådig. Planen for resten av året var at alle speiderpikene skulle fullføre annengraden, for så å starte på førstegraden i håp om å fullføre den før landsleiren neste år.
  • Ved slutten av året meldes det om dårlig økonomi i årsrapporten.


1948:

  • Denne sommeren deltok 4 speidere fra Melhus på sin første Landsleir, på Borre. Audhild Skagseth var med som leder, hun fylte 17 år dette året og i notater fra dette året står det at hun var "flink". I følge Marit Bakk[2], som deltok på leiren, så regnet det så mye at de ble flyttet inn på en skole.
  • Senere på året ble det arrangert en foreldrefest i "Bøndenes hus" på Melhus til inntekt for gruppa. Kretssjefen kom på besøk fra Trondheim, og det ble rapportert at "Festen var meget godt arrangert. God tilslutning" [3].
  • Kjellaug Bostad står som troppsassistent dette året, hun skal senere ha vært aktiv på nasjonalt nivå i speiderbevegelsen.
  • I følge årsrapporten fra dette året hadde speidergruppa totalt 32 medlemmer, fordelt på patruljene Lerke, Blåklokke, Sisik og "ukjent". De hadde holdt 50 patruljemøter og 9 troppsmøter gjennom året [3].


1950-1959

Speidergruppa hadde i disse årene en jevn stigning i antall medlemmer, fra 17 stk fordelt på 3 patruljer i 1950, til 49 stk fordelt på 7 patruljer i 1959. Patruljene holdt egene møter hver uke, mens troppen og lederpatruljen møttes ca en gang hver måned på kommunelokalet (frem til [[1953]) og Elervhøy skole. Ingen av disse lokalene var særlig egnet til speidermøter, og det tæret på medlemmene.

Det ble arrangert julefest, salg av flagg til 17. Mai og underholdningskvelder stort sett hvert år til inntekt for gruppe. Speiderne deltok også flere ganger på Speiderjobben, bland annet i 1958, fra artikkelsiden om Speiderjobben resultater gruppevis 1958 NSPF [4]

1950: 6 speidere deltok på kretsleiren i Orkdal

1953: Ingen fra gruppa deltok på årets landsleir, men de hadde flere overnattinsturer og dagsturer til Vassfjellet og en tur til Selbusjøen der det ble arrangert et småspeiderarrangement for guttespeidere. Antall medlemmer fordoblet seg nesten dette året, fra 12 til 24! Tre av troppsmøtene ble holdt av Helsesøster Borghild på sanitetens fysikalske institutt, hvor speiderne fikk opplæring i førstehjelp, personlig hygiene, sykepleie i heimen og spedbarnsstell. De fikk låne alt av utsyr, alt fra senger til febermål. Speiderne storkoste seg og fulgte nøye med.

Troppsmøtene ble ellers holdt i tingsalen på kommunelokalet, men etter at kommunen hadde pusset opp, fikk ikke speiderne holde møtene her en liten stund. Det var mye skriving frem og tilbake før troppslederen, Jenny Stavsøyen fikk overtalt ledelsen om at speiderne måtte ha et lokale for møtene sine.

1954: Gruppa får ny troppsleder, Bjørg Singstad. Hun er datter av Inger Øyås, som var troppsleder i Melhus 2 (NSPF)[5]

1955: 21 speidere deltok på kretsleir på Øysand. Ingen av speiderne hadde deltatt på leir tidligere, og leiren ble en suksess! Troppen måtte handle inn mye utstyr, og dette tærte på økonomien. Troppsassisten Ingrid Lorvik, som hadde vært med siden oppstarten flyttet fra kommunen og måtte gi fra seg assistentrollen til Ingjerd Grønning, som hadde tidligere erfaring fra KFUK-KFUM speiding.

1957: Den årlige julefesten som skulle arrangeres året før ble utsatt, og det ble arrangert en større jubileumsmarkering den 22. Februar, hvor kretssjefen deltok og fortalte om Lord Baden-Powell og den kommende landsleiren på Bømoen, som kun en av medlemmen fra gruppa deltok på.

1959: Årets første møte ble den tradisjonelle juletrefesten. Her fremførte gruppa skuespillet «Tornerose» i tillegg til at hver patrulje fremførte noe underholdende for alle de 400 som hadde møtt opp. Neste gruppemøte ble først 22. februar, tenkedagen. Den ble feiret med kakao og boller, samt at hver patrulje finn en oppgave de skulle fremføre. Oppgavene lød slik: «Baden Powell, liv og sak», «Tenkedagsfondet og 25øren», «Fuglene våre», «Ære være drakten vår», «Vær beredt» og en gjettekonkurranse. Kretsleiren var årets høydepunkt, og hele 30 speiderpiker fra Melhus deltok. I forkant av leiren brukte gruppa mye tid på å samle inn penger til å finansiere nytt nødvendig leirutstyr. Det ble blant annet kjøpt inn nye troppskister og telt. Uka på leir ble morsom og lærerik. [6]


1960-1969

I løpet av denne tidsperioden har antallet medlemmer sunket jevnt og trutt. Det har vært en turbulent periode, med opp og nedturer, utskiftning av ledere og oppstart av foreldrelag. Gjennom hele perioden har de deltatt på feiringen av speiderhøytidene. St. Georgsdagen har stort sett blitt feiret med andre speidere i Trondheim, med opptog i gatene og gudstjeneste i Nidarosdomen. Før feiringen av selve tenkedagen har speiderne hvert år jobbet med oppgaver som de har presentert denne dagen, både sang, lek og skuespill. 17. mai har alltid vært en hektisk dag for speiderne i Melhus. De har heiset flagg på skoler, lagt ned krans på minnesmerket for de fallene i 2. verdenskrig, deltatt i gudstjeneste og gått i folketog.

Tradisjonen med juletrefest i Bønnenes hus ble gjennomført i mange år frem til 1965, men da fant de ut at salg av julenek var en bedre inntektskilde. Det gikk nokk med litt mye tid til å planlegge denne festen, som flere år fylte Bønnenes hus med flere hundre gjester.

1960:

  • Året startet med at gruppe arrangerte feststund for store og små i Bøndenes hus, som ligger like i nærheten av Elverhøy skole, hvor gruppa holdt møtene sine. Speiderpikene bidro med sang, musikk, mange sketsjer og skuespillet «Månen og de sju stjerneguttene som kom til jorda». Like etter festen fikk pikene utdelt sine oppgaver til tenkedagen:
  1. Opptrinn til tenkedagen (tatt fra bladet speiderpiken)
  2. Lag en morsom og lærerik konkurranse
  3. En speider er hjelpsom
  4. En speider er dyrenes venn
  5. På besøk hos ei flyktningjente
  6. Syng deg glad! Et kort sang- og musikkprogram
  7. Søsterkjeden – hva knytter oss sammen

Oppgavene ble godt utformet, og det ble en minneverdig kveld på tenkedagen når dette ble framført. "Mye arbeid, men morsomt og lærerikt arbeid", var pikenes kommentar.

  • Kløverpatruljen gikk av med seieren i troppens skikonkurranse i Monstubakken, og fikk en speiderkniv i premie.
  • Speidergruppa innledet et samarbeid med den lokale o-gruppa på våren, slik at speiderne kunne få god opplæring i orientering. Både teori og praksis ble gjennomgått og kurset ble avsluttet med et o-løp der alle patruljene deltok. Svanepatruljen vant, og fikk et kompass i premie. I oktober ble det arrangert dagstur til Onsåsen. Her fikk pikene prøvd sine o-kunnskaper, og kanskje forbedret dem litt. 13stk klarte kravene til Orienteringsmerket. Kvelden ble rundet av med potet og pølse stekt på pinne, før et siste patruljeløp med poster satte punktum for kvelden.

1961:

  • Mange hadde sett frem og snakket varmt om landsleiren på Ringerike, men dessverre så var det ikke så mange som meldte seg på fra gruppa. 8stk fra gruppa dro på leir, og kom tilbake med mange morsomme og gode minner. For de fleste så var dette den første landsleiren de hadde vært på. Før leiren samlet patruljene inn penger slik at troppen fikk kjøpt inn nytt kjøkkenutstyr, etter erfaring fra forrige kretsleir.
  • I løpet av høsten startet patruljene å jobbe med oppgavene til en patruljekonkurranse, som de jobbet med frem til neste vår. Den beste patruljen fikk æren av å være flaggpatrulje på 17. mai.

1962:

  • Utover våren jobbet troppen med å planlegge en troppstur til sommeren, men den ble utsatt til september på grunn av sykdom. Turen gikk til Vassfjellhytta med overnatting. De vasset og bar tungt, skrev logg, lagde middag ute, sang og trente på sporlek. "Riktig morro!" - I følge gruppeleder Bjørg Singstad. I tillegg til troppsturen, så har flere av patruljene har hatt egene overnattingsturer i løpet av året.

1963:

  • Våren ble igjen brukt på forberedelser til leir. De jobbet med å ta merker og grader, samtidig som patruljene hver for seg samlet inn penger til innkjøp av leirutstyr. Endelig kunnde de kjøpet et skikkelig kjøkkentelt, det fra forrige kretsleir holdt ikke stand.

På leiren deltok 18 piker og to ledere. I det fine været hadde de en god og morsom leiruke.

  • På kretskonkurransen havnet patruljene Skogdue på andreplass og Gullsko på tredje.
  • En pike fra troppen deltok på svømmestevne i Trondheim.
  • I siste del av året gikk speiderarbeidet tregt. Både lederne og patruljeførerne har vært opptatt med andre ting.
  • Søknaden om gratis leie av rom på den nye Gimse skole ble innvilget rett før jul, til stor jubel.

1964:

  • Troppen har fått sin første pengegave! Helt ut av det blå fikk de et brev og 100kr fra Melhus Handelsamlag.
  • Møtene ble fra og med januar holdt på den nybygde Gimse skole, og de hadde fått lov til å samle gruppas utstyr i kjelleren.
  • Tenkedagen ble feiret hos speiderne i Løkken 1. Her ble det gudstjeneste i Meldal kirke, middag på speiderlokalet på Løkken og til slutt viste Solveig Skevik speiderfilm. Dette ble en fin dag for alle.
  • I løpet av første halvdel av året har helsesøsteren tatt seg av aspirantpatruljen, og de fikk alle gjennomført 3. graden. 17. mai ble alle de 8 stolte og glade speiderne tatt opp i de de avla sitt speiderløfte.
  • I løpet av høsten og vinteren har ledergruppa jobbet fo å finne noen som kan overta lederansvaret. Etter en periode på 10 år syntes Bjørg Singstad at nye og yngre krefter burde få slippe til. Problemet vare bare å finne noen som var villig til å ta over.

Referat fra møte i Blåveispatruljen hos Toril 15.10.1964:

Vi begynte med en sang, det var no. 169, og så var det referat fra turen i Vassfjellet, så tok vi terningsleken (øvde på loven). Etter det hadde vi valg, om vi skulle hete Blåveis eller Lerke (som de het tidligere), det ble Blåveis. Etter det så skrev vi blåveissangen. Så spiste vi, og etter maten hørte Helene oss i leksene og loven. Så tok vi fyrstikkleken. Vi hadde trekning der det var Helene som vant. Så stilte vi opp i hestesko og til slutt hadde vi andakt. - Toril Høyem

Blåveissangen:

  1. Vers: Vi heter Blåveis og er fra Melhus, med våre blåe drakter og grønne skjerf, og har et humør som aldri klikker, om det kan gå oss litt på tvers.
  2. Vers: Å være speider er meget morsomt, især når vi drar ut på tur, på hvert møte vi moro har det, og lager knuter og slike ting.
  3. Vers: Vi vil så gjerne få flere med oss, det er ei vanskelig for Blåveis det, det kommer piker fra alle kanter, og spør om de og får bli med.

1965:

  • For første gang på mange år så ble det ikke arrangert juletrefest. Den inntekstkilden har nå blitt byttet ut med salg av julenek før jul.
  • I mars fikk gruppa besøk av Jenny Lippestad, og det ble i den anledning arrangert foreldremøte, men ingen møtte opp... Dette ble i ettertid dypt beklaget av foreldrene.
  • Som avslutningen før sommeren ble det holdt troppstur til Onsåsen 22. juni. Bjørg Singstad hadde lagt ut en morsom sporlek, patruljevis. Ved det store bålet etterpå, duftet det både av stekte brødskiver, epler, pølser og annet godt. Patruljen nyperose underholdte, og det var god stemning. Bjørg benyttet anledningen til å takke for seg, det var nå hennes siste møte som pikenes leder. Hun hadde endelig funnet noen yngre krefter som ønsket å ta over, Sigrunn Quenhild.
  • Som alle andre år, så deltok troppen på årets speiderjobb. Hver pike arbeidet i gjennomsnitt 10 timer hver for å samle inn penger, og den som hadde lagt ned mest innsats brukte hele 23 timer. Totalt 201 timer i gruppa.
  • Dette året var det 20 år siden gruppa ble stiftet. Forhenværnde ledere, foreldre, prester og andre interesserte var innbudt til jubileumsfest 10. november. Tilstede var Solveig Skevik og kretssjef Randi Hernes. I løpet av festen ble også Bjørg Singstad og Ingjerd Grønning hyllet for sitt arbeid i gruppa. Solveig kåserte tankevekkende om "Foreldre og speidersaken", og pikene var flinke til å underholde gjestene. I gave fra kretsen fikk troppen to lysestaker av tinn, formet som liggende kløver. Dette satte pikene stor pris på!
  • 5 piker deltok på svømmestevne i Trondheim, arrangert ah Trondheim krets.

1966:

  • På årets skikonkurranse ble det konkurrert i både kombinert langrenn og sklibrettkonkurranse, og dagen ble meget vellykket på tross av at det var snøstorm innimellom. Den medbragte nisten ble inntatt i troppslederens stue, der det var normale vær- og temperaturforhold. Alle stol- og gulvplasser ble tatt i bruk, og det ble en riktig koselig slutt på dagen.
  • Det vakte stor begeistring da det i mars ble avgjort at det skulle bli kretsleir til sommeren. Det ga et ekstra puff til aspirantene om å bli ferdig med 3. graden, og det var også fire piker som ved stor innsats tok 2. graden før leiren. 11stk fra troppen deltok på årets kretsleir, Ingjerd Grønning reiste utover med pikene og Sigrun Quenild tok over når leiren var midtveis. Alle piken syntes det var en festelig leir, og lurte på når neste leir skulle være.
  • Også denne høsten var troppen representert i trondheimskretsens svømmestevne.
  • Magnhild Sandvei har nå, til alle ledernes gledelig overaskelese, kommet tilbake til hjemkommunen sin. Hun ønsket nå å melde seg inn i gruppa igjen, og hjelpe til med ledelsen av troppen.

1967:

  • Troppen bidro som verter på patruljeledersamling, 4. til 5. mars.
  • 27. til 28. mai dro troppen på overnattingstur til Vassfjellhytta. På lørdag ble det holdt leirbål inne i hytta, mens det på søndag ble holdt Guides own med løfteavleggelse, orienteringsløp innledet av instruksjon, morsesignalisering, livlinekast, diverse gradsprøver. Middagen besto av potet stekt i glør og pølse på spidd. Det ble også iverksatt rydding rundt hytta. Nå som snøen hadde begynt å lette kom vinterens synder til syne. Hytteturen ble siste samling før sommeren.
  • Liv Kvaal ledet nye speidere gjennom aspirantgraden. Aspirantene fikk sin første store opplevelse da troppen dro på tur til Kvaals hytte den 12. til 13. november. Deltakerne tok buss til hytta og privat skyss hjem. Lørdag var det trening i morse og livlinje mens ertersuppa ble gjort istand. Det var leirbål på kvelden, og det viste seg at apsirantpatruljen hadde noen sangstjerner. Det var nydelig måneskinn og stjerkikking var meget vellykket. Tross det fine været natt til søndag, så våknet de til snø og sludd. Flagget ble heist ute, mens Guides own ble holdt inne. På grunn av været ble postløypa som skulle være ute, holdt inne. Dette gikk bra og gjorde det enda enklere å bli bedre kjent.

1968:

  • 4. februar ble det holdt kostymerenn i Monstubakken. De festlige antrekkene ble foreviget og premiert (se bilder lengre ned)
  • 16. - 17. mars deltok 2 piker og to ledere på patruljeledersamling i Vanvikan, dette var en rik opplevelse.
  • St. Georgsdagen ble feiret i Trondheim
  • På våren arbeidet noen av piken med å fullføre forbundets patruljelederkurs.
  • Etter sommerferien ble gruppas første foreldreforening opprettet, med Bjørg Traasdal som leder.


1969:

  • Takket være Ragnhild Jystad, tidligere speider og elev ved Trøndertun forlkehøyskole, kunne gruppa starte sin første småspeiderring den 6. januar. Dette var resultatet av en vervekampanje som Regnhild hadde drevet, og Magnhild Sandvei tok på seg ansvaret som leder for ringen.
  • Siste samling før sommerferien ble en stifinnertur til Vassfjellhytta, der småspeiderne med foreldre kunne komme opp på søndag. Sekker ble båret opp og ned av foreldre. "Dette ga et glimt av håp om at foreldrene nå var mer positive til å hjelpe til i gruppa" - skriver Sigrun. En av fedrene tilbydde seg å låne bort sitt sommersted i Hessdalen til gruppa. Denne muligheten grep de, og den 15. august dro de på tur hit. To mødre stilte som vertinne og kokke, og Magnhild hadde med seg både barn og mann.
  • På høsten staret gruppa å drive på en ny måte. De hadde kjørt en vervekampanje for å få mere hjelp. 4 mødre stilte sin tid til rådighet på flokkmøtene.
  • I løpet av vinteren ble det solgt 360 julenek, 950 julekort og 30 juletre. Her har foreldrene bidratt mye.

1970-1979

1970:

  • I løpet av første halvdel av året hadde flokken i oppdrag å pyntet i kirka før gudstjeneste, i tillegg til utdeling av salmebøker og barnevakt under gudstjenesten. Dette er en tradisjon som gruppa nå har hatt i flere år. [7]
  • Før kretsleiren på Vinjeøra hadde stifinnerflokken noen turer der de øvde på blandt annet kniv, øks, fuglekjenskap og bål. 8 av pikene fra flokken tok også svømmemerket. Speidergruppa har litt for få ledere, så uten hjelp fra foreldre, så hadde det ikke blitt noen kretsleir. Det var totalt 17 stk fra gruppa som deltok, inkludert foreldre og ledere. [7]
  • 14. september ble det arrangert gruppemøte, med stifinnerne som vertskap. Det ble stelt i stand en høytidelig sermoni hvor 6 piker fra småspeiderringen skulle gå over til flokken, ettersom dette var første gang gruppa hadde en slik overgang. Dette møtet ble også det siste før vandrerne dannet en tropp i September, ledet av Sigrun Quenild. [7]
  • Vandrertroppen på 7 piker som ble startet denne høsten bestemte seg for å utsette arbeidet med grunnprogrammet til etter jul, slik at de fikk mulighet til å delta på mannequinkurs, arrangert av fru Alstad (mor til en småspeiderpike). Kurset bydde på litt mer arbeid enn planlagt, men alle var svært fornøyd med opplegget som ble avsluttet med oppvisning på jubileumsfesten før jul. [7]
  • Gruppa fylte 25år denne høsten, men på grunn av en travel høst ble feiringen flyttet slik at den kunne kombineres med Lucia-festen 10. desember. Speiderne opptrådte på scenen og det ble både gitt og motatt gaver. Tre av stifterne var til stede, og alle stifterne og gamle ledere fikk tildelt minnemedaljong. Foreldrelaget spanderte kaffe og det som ellers måtte til. [7]

1972:

  • Gruppa hadde fått lånt lysbilder av Solveig Skevik for å promotere årets kretsleir, som fikk mange av pikene til å lengte frem til sommmeren. Frem mot leiren ble det blandt annet holdt kakeutlodding for inntekt til kretsleiren der det ble samlet inn ca 500kr. Fra tidligere kretsleirer hadde de erfart at det var en stor fordel å møte forberedt på leir, så mye av våren gikk med på å forberede pikene til en uke på leir. Gruppa hadde blandt annet besøk av flere utenforstående for å holde møter. Tannlege B. Bakken fortalte om tannhelse og kosthold med ord og bilder, lennsmansfullmektig A. Strømmen fortalte om trafikk og alle i gruppa fikk mulighet til å delta på flere overnattingsturer og utflukter, blandt annet til helleristningene på Melhus. [8]
  • I Juni dro småspeiderne til Vassfjellhytta på overnattingstur. Her ble det holdt leirbål, natursti, trening i bruk av øks og kniv, og tur til toppen. Foreldrene hjalp til med bæreing både opp og ned, men speiderne overnattet uten foreldre til stede. [8]
  • Troppsfører Solfrid Alstad avlegger sitt speiderløfte 27. september. [8]
  • Flere vandrere deltok på svømmestevnet i Trondheim. De tok to 1. plasser, en 2. plass, en 3. plass og 1. plass i stafetten, og vant med dette egnetlig vandrerpokalen, men den ble kun delt ut til gruppene i Trondheim. [8]
  • En av mødrene tar seg av handelen med Speider-Sport A/L etter at Harald Haltvik la opp. [8]
  • Etter påsken så startet en del av de voksne speiderne et aktivitetstilbud for pensjonister ved Melhus aldersheim. Behovet var stort, og det meldte seg etterhvert andre som ønsket å bidra. [8]

1973:

  • I løpet av året har gruppa drevet med blant annet pynting av kirka, svømmemøte med merketaking i bassenget, barnepleiekurs, orienteringskurs og innsamling av penger til "Lepra 73". [9]
  • Før påske hadde vandrerne stor sukkses med en helgetur til Fannrem der de deltok på rideskole hos Kvaales ridesenter. [9]
  • I mai hadde flokken overnattingstur til Vassfjellhytta, spesiellt arrangert for de som skulle på landsleir til sommeren. 12 jenter dro på landsleir og kom hjem igjen med mange gode minner. Inger Berge deltok som leder. [9]
  • I løpet av høsten stifter gruppa et eget rangerlag, ledet av Hanne Kirsti Joacimsen. [9] Mulig navnet på dette var eller etterhvert ble Bellatrix.
  • På høsten har gruppa ansvaret for ca 50 speiderpiker, og det er mangel på ledere. I gruppelederens dagbok står det: "Ser ikke bra ut". Heldigvisk klarte gruppa i løpet av høsten å rekrutere flere ledere, og flytte på noen gamle. Hilde Nyseth hadde vært speiderpike i Oslo, og startet nå som leder i ringen, sammen med Solfrid Bergsmyhr, som hadde vært speiderpike i Melhus tidligere. Flokken ledes nå av Magnhild Sandvei sammen med Kari Lenes, og Sigrun Quenhild er sammen med vandrerne. [9]
  • 6 vandrere deltar på JOTA på Stykket 21. oktober. [9]
  • I desember startet vandrerne på et førstehjelpskurs, i sammarbeid med Melhus Røde Kors hjelpekorps. Sjefen for hjelpekorpset satte sammen et kurs som skulle dekke kursheftet og litt til. Dette skulle etter planen bli et årlig kurs, der de tidligere kursdeltakerne kunne få repetere kunnskapen årlig. [9]

1974:

  • Under årsmøtet til foreldrelaget i februar fikk de besøk av viselandssjef Inger Wanvik. [10]
  • Det ble tidlig bestemt at gruppa skulle arrangere pinseleir dette året. Forøvrig den første leiren i egen regi. Forberedelsene kom tidlig i gang, både trening av jentene og planlegging av det tekniske. Leiren ble holdt ved Svorksjøen og samtlige ledere hadde med egne barn. Dagsorden var lagt opp etter de store leirene, så dagen var fylt fra kokkene ble vekket til lang tone gikk, og leiren hadde både leirhefte og eget merke, som ble lagd på leiren. Det ble opplæring i sjøvett der alle fikk prøve robåt, i tillegg til trimløype, natursti og haik for vandrerne. Været var vekslene, så de fikk prøvd seg i både sol, regn og kuling. Alle høstet masse erfaring og fikk mange gode minner. [10]
  • Årets julenek ble kjøpt på rot. De ble skjært for hånd og bundet på gammelt vis av fedrene (med bennil). [10]
  • Erik Halten er gruppeassistent. [10] Muligens den første mannlige lederen i gruppa?
  • Aktivitetstilbudet på aldersheimen er fremdeles i drift. [10]
  • Medlemstallet har økt siden 1973, til 64, og det det går bra nå som ledersituasjonen har løst seg. [10]

1975:

1976:

  • På Tambartun i Melhus er det en guttetropp, ledet av Tore Kvernsjøli og Tore Mellingsæter, med kun elever fra blindeskolen som ligger der. De hadde dessverre ikke kapasitet til å ta inn gutter fra bygda, men Melhus (NSF) så for seg at de kunne ta inn de blinde jentene som holdt til på skolen og ønsket å bli en del av speiderbevegelsen. [12] Gruppa hadde kommet i kontakt med speiderne på blindeskolen året før og en av lederne, Hildegunn Rimol, hadde deltatt på kurs i handicap-speiding på Solihøgda, og de andre lederne har hatt møte med Lisbeth Høyem og Wenche Halvorsen som har drevet med speiderarbeid på Dalen blindeskole i Trondheim. [11] Ut over høsten ble fire blinde jenter med i troppen. [12]
  • Vandrerne hadde ekstra mye leirtrening i løpet av våren, siden syv av de skulle delta på guttenes landsleir på Åndalsnes til sommeren. [12]
  • Gruppa hadde leir i Juni der 23 piker og 5 ledere deltok. De fikk bygd en latrine og en stor flaggstang. En av fedrene stile opp med transport, ved og poteter til mat. Leiren ble vellykket, sett bort fra at haiken måtte avlyses på grunn av kulde og fuktighet. [12]

1977:

  • Småspeiderringen deles i to på grunn av et høyt medlemstall tidlig dette året. De prøvde først å skille ut 3. klassen i en egen ring, men det gikk ikke så bra. På våren dro begge ringene på overnattingstur til Øysand camping. Motto var: "Plant et tre", og jentene plantet 50 grantrær donert av Skjærdingstad planteskole i skogen til Martin Klungen. [13]
  • Til sommeren deltok gruppa på kretsleir i Bæverfjorden. Det ble en hektisk uke med mangel på ledere og slitt leirutstyr. [13]
  • Magnhild Sandveiog to jenter fra gruppa deltok på Fellesleiren i Mo. [13]
  • Etter sommeren hadde gruppa kolosal pågang med nye jenter som ønsket å bli medlem. Småspeiderne og vandrerne slet med å finne plass til alle på møtene og etter en vurdering av lederkapasiteten ble det bestemt at gruppa ikke skulle ta inn flere jenter i løpet av høsten. Det ble innført ventelister. [13]
  • Gruppa selger fremdeles kornband til jul, som de selv har lagd. Dette året går foreldrelaget til innkjøp av en rimelig selvbinder for å lette på arbeidet. [13]

1978:

  • speidertinget som ble holdt i Trondheim i april slo Norsk Speidergutt-Forbund og Norsk Speiderpikeforbund seg sammen og dannet Norges speiderforbund den 23. april.
  • Det ble holdt gruppeleir Tråsåvika [14]
  • 15 jenter og 4 ledere deltar på landsleiren i Ulven [14]
  • Gruppa stifter en egen guttetropp i slutten av September. Troppen besto av 27 fjerde-, femte- og sjette-klassinger som ble ledet av O. Torgeir Blindheim sammen med to foreldre som hjalp til. I løpet av året hadde de 9 møter og 2 turer alene, og ett felles møte sammen med jentene i speidergruppa. Møtene har bestått av praktiske øvelser og konkurranser innen lov, løfter, knuter, kart, førstehjelp, morse og lignende. Det har vært lite lek og sang, men dette ønsker de å ta i bruk mer til neste år. Patruljefører og assisten har guttene selv valgt. [14]
  • Speiderpikene og -guttene er samlet i samme gruppe, men de holder fremdeles på hver for seg. De blinde og svaksynte speiderpikene er fremdeles med i piketroppen. [14]
  • Gruppa har tatt i bruk navnet Melhus speidergruppe [14]

1979:

  • Det arrangeres gruppeleir i pinsa med 46 deltakere og 9 vandrere og en leder deltar på Nordtreff. [15] (Muligens et vandrertreff?)
  • Etter økningen i antall medlemmer sliter de nå med å finne et egnet permanent lokale. De kunne tenkt seg et eget hus, nytt eller gammelt. [15]

1980-1989

1980:

1990-1999


2000-2009

2000:

2001:

2002:

2003:

  • Feiret St. Georgsdagen i Trondheim. Gruppa stilte opp i full utkledning og med en stor drage.
  • Deltok på speiderdagen på Lade i Trondheim. Gruppa solgte kjepphester og stilte opp med pil og bue som aktiviteter.

2004:

2005:

2006:

2007:


2008:

2009:

2010-2019

2010:

2011:

  • Patruljen Isbjørn vinner kretsbannerkonkurransen og blir kvalifisert til NM i speiding 2011, men på grunn av mye regn blir toget innstilt og fornuftige veier var stengt.
  • Roverlaget Polaris roverlag blir stiftet under navnet Sofa Roverlag

2012:

2013:

2014:

2015:

2016:

2017:

2018:

2019:

2020-

2020:

  • Troppen jobbet med å lage hver sin kniv etter de fikk en liten innføring fra Elias Skotvoll fra Trønderkniv på vinteren.
  • Hadde besøk av Speidernes beredskapsgruppe Trøndelag på to møter der de fikk opplæring i 1. hjelp.
  • På grunn av Koronaviruset ble de fleste speidermøtene kansellert fra mars og frem til sommeren. Gruppa prøvde å ha kontakt over nett, men det ble en del utfordringer.
  • Selv om Koronaviruset satte en stopper for de fleste aktiviteter, så ble gruppa invitert av 17. mai-komiteen til å legge krans på bautaen over fallene melhusbygg under 2. verdenskrig. En tradisjon vi har hatt siden bautaen ble reist.


Ledere

Gruppeledere gjennom tidene Årstall / periode Kommentar Referanser
Jenny Stavsøyen 1945 - 1954
Bjørg Singstad 1954 - 1965
Sigrun Quenild 1965 - 1977
Magnhild Sandvei 1977 - 1981
Randi Liv Hanssen 1981 - Usikkert hvor lenge hun var leder
Kari Talsnes - (2002) Ukjent start og sluttår [18]
Liv Tove Talsnes (2003) - 2011
Arne Skarsem 2011 - i dag
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [2]
Troppsledere gjennom tidene Årstall / periode Kommentar Referanser
Anne-Sofie Tofte 1970 - 1971
Solfrid Alstad 1971 - 1973
Sigrun Quenild 1973
Anne-Sofie Tofte 1974 - 1975
Kari Mette Langørgen 1976 - 1977
Magnhild Sandvei 1977 - Ukjent hvor lenge hun var leder
O. Torgeir Blindheim (Guttetroppen) 1978 - Ukjent hvor lenge han var leder
Arne Skarsem - Er fremdeles troppsleder i 2020
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [3]
Flokkledere gjennom tidene Årstall / periode Kommentar Referanser
Bjørg Traasdal og Eva Gangås 1971 (vår)
Sigrun Quenild 1971 - 1973
Magnhild Sandvei (Flokk 1) 1973 - 1977
Gyda Olsen (Flokk 2) 1976 - 1977
Gyda Olsen (Flokk 1&2) 1977 - Ukjent hvor lenge hun var leder
Kristin Grønn-Hagen - Er fremdeles flokkleder i 2020
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [4]
Roverlagsledere gjennom tidene Årstall / periode Kommentar Referanser
Hanne Kirsti Joacimsen 1973 - 1974
Gunn Marit Bokasp (Assistent) 1975
Tove Halevåg (Assistent) 1976 - 1977
Kristin Sandvei 1980 - Ukjent hvor lenge hun var leder
Hallgeir Løkken 2011 - 2012 Oppstart av nytt roverlag [19]
Jardar Grilstad 2012 - 2018 [19]
Maren Sneeggen 2018 - 2019 [19]
Nadia Eggen 2019 - [19]
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [5]
Ringledere gjennom tidene Årstall / periode Kommentar Referanser
Magnhild Sandvei 1969 - 1973
Synnøve Lundemo 1973
Hilde Nyseth 1973
Johanna Bjørvik 1974 - 1976
Laila Halten 1974 - Ukjent hvor lenge hun var leder
Etter sammenslåingen i 1978, er ikke ringledere i bruk
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [6]

Sommerleirer

Årstall Pinse- og sommerleirer Sted / kommune Antall deltakere Referanser
1947 Kretsleir Refsneshagen, Trondheim krets, 1947 (Norsk Speiderpikeforbund) Indre Fosen kommunevåpen.png Indre Fosen [20]
1948 Landsleir Borre (Norsk Speiderpikeforbund) Horten kommunevåpen.png Horten 4
1950 Kretsleir Orkdal, Sør-Trøndelag krets, 1950 (Norsk Speiderpikeforbund) 15px Orkdal 6
1955 Kretsleir Øysand, Sør-Trøndelag krets, 1955 (Norsk Speiderpikeforbund) Melhus kommunevåpen.png Melhus 21
1957 Landsleir Bømoen (Norsk Speiderpikeforbund) Voss kommunevåpen.png Voss 1
1959 Kretsleir Slette, Sør-Trøndelag krets, 1959 (Norsk Speiderpikeforbund) 15px Meldal 25
1961 Landsleir Ringerike (Norsk Speiderpikeforbund) Ringerike kommunevåpen.png Ringerike 8
1963 Kretsleir Rissa, Sør-Trøndelag krets, 1963 (Norsk Speiderpikeforbund) Indre Fosen kommunevåpen.png Indre Fosen 17
1966 Kretsleir Slette, Sør-Trøndelag krets, 1966 (Norsk Speiderpikeforbund) 11
1967 Kretsleir Gipling, Trondheim krets, 1967 (Norsk Speiderpikeforbund) Inderøy kommunevåpen.png Inderøy 6
1970 Kretsleir Vinjeøra, Sør-Trøndelag krets, 1970 (Norsk Speiderpikeforbund) 15px Hemne 13
1974 Gruppeleir Melhus Melhus kommunevåpen.png Melhus
1975 Kretsleir Husdalen, Trondheim og Sør-Trøndelag krets, 1975 (Norsk Speiderpikeforbund) 15px Orkdal 11 [11]
1976 Gruppeleir 28 [12]
1976 Landsleir Åndalsnes (Norsk Speidergutt-Forbund) Rauma kommunevåpen.png Rauma 11
1977 Fellesleir Mo i Rana Rana kommunevåpen.png Mo i Rana 3
1977 Kretsleir Bæverfjord, Sør-Trøndelag krets, 1977 (Norsk Speiderpikeforbund) Surnadal kommunevåpen.png Surnadal
1978 Gruppeleir i Tråsåvika [14]
1978 Landsleir Ulven (Norsk Speiderpikeforbund) Bergen kommunevåpen.png Bergen 15+4
1979 Gruppeleir 46 [15]
1980 Kretsleir Svorksjøen, Melhus, Sør-Trøndelag krets, 1980 (Norges speiderforbund) Melhus kommunevåpen.png Melhus 31 [16]
1981 Landsleir Åsnes (Norges speiderforbund) Åsnes kommunevåpen.png Åsnes [21]
1987 Kretsleir Torsvoll, Røros, Sør-Trøndelag krets, 1987 (Norges speiderforbund) Røros kommunevåpen.png Røros
1988 Gruppeleir Lysklettmoen Melhus kommunevåpen.png Melhus
2001 Landsleir 2001 Urban, Fredrikstad (Norges speiderforbund) Fredrikstad kommunevåpen.png Fredrikstad
2005 Landsleir fri:05, Eidskog (Norges speiderforbund) Eidskog kommunevåpen.png Eidskog 8
2007 Fylkesleir Ytterøya, Trøndelag-kretsene, 2007 (Norges KFUK-KFUM-speidere) / (Norges speiderforbund) Levanger kommunevåpen.png Levanger
2009 Landsleir Utopia, Åndalsnes (Norges speiderforbund) Rauma kommunevåpen.png Rauma
2013 Landsleir Stavanger (Norges speiderforbund) Stavanger kommunevåpen.png Stavanger
2013 World Scout Moot, Canada (WOSM) Flagg Canada.png Canada 1
2015 Kretsleir Stykket 2015, Sør-Trøndelag krets (Norges speiderforbund) Trondheim kommunevåpen.png Trondheim
2015 Roverseminaret Agora 2015, Frankrike (WOSM) Flagg Frankrike.png Frankrike 1
2017 Landsleir Nord 2017 (Norges speiderforbund) Bodø kommunevåpen.png Bodø [22]
2017 World Scout Moot, Island (WOSM) Flagg Island.png Island 1
2018 6th Roverway, Nederland (WAGGGS) / (WOSM) Flagg Nederland.png Nederland 2
2018 Landsleir Futura (Norges KFUK-KFUM-speidere) Stjørdal kommunevåpen.png Stjørdal
2019 Kretsleir Stykket 2019, Trøndelag krets (Norges speiderforbund) Trondheim kommunevåpen.png Trondheim
2019 World Scout Jamboree, USA (WOSM) Flagg USA.png USA 2
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [7]

Medlemstall

  • 1948: 32 medlemmer (4 patruljer)
  • 1949: 27 medlemmer (3 patruljer)
  • 1950: 17 medlemmer (2 ledere, 3 patruljer)
  • 1952: 12 medlemmer (2 ledere, 2 patruljer)
  • 1953: 22 medlemmer (2 ledere, 3 patruljer)
  • 1954: 23 medlemmer (2 ledere, 3 patruljer)
  • 1955: 28 medlemmer (2 ledere, 4 patruljer)
  • 1956: 32 medlemmer (2 ledere, 4 patruljer)
  • 1956: 32 medlemmer (2 ledere, 3 patruljer)
  • 1957: 37 medlemmer (2 ledere)
  • 1958: 45 medlemmer (2 ledere, 7 patruljer)
  • 1959: 49 medlemmer (3 ledere, 7 patruljer)
  • 1960: 53 medlemmer (5 over 18år, 7 patruljer)
  • 1961: 44 medlemmer (4 over 18år, 6 patruljer)
  • 1962: 33 medlemmer (4 over 18år)
  • 1963: 37 medlemmer (6 over 18år, 4 patruljer)
  • 1964: 30 medlemmer (3 over 18år)
  • 1965: 27 medlemmer (3 over 18år)
  • 1966: 22 medlemmer (6 over 18år, 2 patruljer)
  • 1967: 18 medlemmer (4 over 18år, 3 patruljer)
  • 1968: 25 medlemmer (4 over 18år)
  • 2016: 53 medlemmer [23]
  • 2018: 70 medlemmer

Speiderhus, - hytter og møtesteder

Nåværende møtelokale

I 2019 flyttet speidergruppa alt av utsyr til Gimse Ungdomsskole etter at de måtte flytte fra Tambartun på grunn av eierskifte. Speidermøtene blir nå holdt ved ungdomsskolen der de har tilgang til skolebygget med sløydsal, kjøkken og andre fasiliteter.


Speiderhus, - hytter og møtesteder

Nåværende møtelokale

I 2019 flyttet speidergruppa alt av utsyr til Gimse Ungdomsskole etter at de måtte flytte fra Tambartun på grunn av eierskifte. Speidermøtene blir nå holdt ved ungdomsskolen der de har tilgang til skolebygget med sløydsal, kjøkken og andre fasiliteter.


Tidligere møtelokaler:

Årstall/periode Sted Referanser
2015 - 2019 Paviljong fem på Tambartun
2014 - 2015 Løvset barnehage
ca 2004 - 2014 Stabburet på Haugen gård
(2002) - 2004 Høyeggen skole
(1983) Varmbo [24]
1970 - ca 1980 Elverhøy skole
1968 - 1970 Gimse skole
1953 - 1968 Elverhøy skole
1945 - 1953 Kommunelokalet

Speiderhytta i Vassfjellet

Speiderhytta til Melhus Speidergruppe heter Fjellheim og ligger i Vassfjellet.

Utklipp og minner


Avisutklipp fra ukjente aviser

Avisutklipp fra Adresseavisen

Avisutklipp fra Gauldalsposten

Avisutklipp fra Trønderbladet

Om Trøndelag

Les mer om speidingen i Trøndelag fylke Trøndelag fylkesvåpen.png

Om Norges speiderforbund

Les mer om Norges speiderforbund NSF forbundsmerke 3 stoffmerke.jpg

Om Norsk Speiderpikeforbund

Les mer om Norsk Speiderpikeforbund NSPF-Logo-1946 (1).jpg

Eksterne lenker

Referanser

  1. Opplysninger fra gruppa
  2. 2,0 2,1 Artikkel i Melhusbyggen 2017
  3. 3,0 3,1 3,2 3,3 Korrespondanse med kretsen (1950-1958)
  4. Speiderpiken, nr. 1 1959, Norsk Speiderpikeforbund.
  5. Årsrapport fra gruppa
  6. Årsrapport 1959
  7. 7,0 7,1 7,2 7,3 7,4 Årsrapport 1970
  8. 8,0 8,1 8,2 8,3 8,4 8,5 Årsrapport 1972
  9. 9,0 9,1 9,2 9,3 9,4 9,5 9,6 Årsrapport 1973
  10. 10,0 10,1 10,2 10,3 10,4 10,5 Årsrapport 1974
  11. 11,0 11,1 11,2 11,3 Årsrapport 1975
  12. 12,0 12,1 12,2 12,3 12,4 Årsrapport 1976
  13. 13,0 13,1 13,2 13,3 13,4 Årsrapport 1977
  14. 14,0 14,1 14,2 14,3 14,4 14,5 Årsrapport 1978
  15. 15,0 15,1 15,2 Årsrapport 1979
  16. 16,0 16,1 Årsrapport 1980
  17. Opplysninger fra www.speiding.no, september 2013
  18. Kretsens oversikt over grupper i 2002
  19. 19,0 19,1 19,2 19,3 Informasjon direkte fra gruppemedlemmer
  20. Usikkert når Sør-Trøndelag krets ble stiftet og om denne var kun i regi av Trondheim krets.
  21. Diplom fra Landsleir Åsnes 1981 (NSF)
  22. Oppl. fra Forbundskontoret, NSF, 2018.
  23. Opplysninger fra årsmøtepapirer, Sør-Trøndelag krets, Norges speiderforbund, 2017
  24. Speiderforum nr. 2 1983 - Gruppeavis
  25. Speiderpiken nr. 1 1968
  26. Speideren, julen 1989, Norges speiderforbund