Liv i leiren!
Tilbakeblikk og fremover
Odd Hopp skrev dette kapittelet i Femti år for norske gutter - 50 års jubileumsberetning i 1961.
Kapittelet Liv i leiren!
Leirliv - ordet har en egen melodi og et eget innhold for den som har deltatt i en riktig speiderleir. Det rommer eventyr og opplevelser, og for den som har fått smaken på å bo i telt er leirlivet lokkende og dragende. I enhver speidertropps program inngår sommerleiren som en avslutning på speideråret som et høydepunkt i virksomheten, hvor alle får praktisere alt det som er lært gjennom hele året på turer og møter. I speiderarbeidet, hvor friluftslivet er et av hovedmidlene, er leiren på 8 - 10 dager om sommeren den store mulighet for en god leder til å gjøre noe for sine speidere og hjelpe dem til å bli bedre speidere fordi miljøet den hele tid kan preges av den rette speiderånd. Fra speiderguttens synspunkt er leiren en opplevelse av friluftslivet, sammen med gode kamerater og med mye moro og praktiske lærdommer, kombinert med fysisk aktivitet. Fra lederens synspunkt er leiren ikke et mål i seg selv, men et middel i speidertreningen. En leir lager seg ikke selv - heller ikke er det noen andre som gjør den i stand for en. Den må bygges opp fra grunnen som ethvert samfunn. Den enkeltes innsats er til beste for fellesskapet og det hele blir trening i samfunnsånd som jo er målsettingen for speiderarbeidet.
Leirlivet tvinger til selvstendig handling. Fordi forholdene er primitive og annerledes enn en er vant til hjemmefra, må en selv skape de nødvendige innretninger som er nødvendige for livets opphold og ens eget velbefinnende. De beste greier mer enn de trodde når de er nødt til det, og det skaper selvtillit. Leirlivet krever hensyntagen og omtanke overfor andre. Fordi man lever tett innpå hverandre hele tiden må der tas hensyn. Teltet er trangt, maten kan mislykkes og alt må deles likt både av godt og ondt. De yngste og uerfarne må hjelpes og veiledes. Det blir viktig å gjøre mot andre slik man vil at de skal gjøre mot en selv. Leirlivet skaper ansvarsfølelse. Patruljene skal sette ut i livet det program og de oppgaver som lederne i troppsrådet sammen med patruljeførerne er blitt enige om. Patruljeføreren har ansvaret for sine gutter og de på sin side føler ansvar for hverandre. Derfor innskjerpes i praksis samarbeidets vanskelige kunst. Det er ikke den enkelte som roses for en god leir eller en Hott prestasjon, men den felles enhet patruljen. Helse vinnes i leiren ved fysisk aktivitet i frisk luft, og gjennom leirlivets enkelhet og regelmessighet. Forståelse for naturen og dens undere skapes gjennom kjennskap og kontakt, hva ikke har minst betydning i teknikkens tid, hvor vi trenger en motvekt mot den. Å bli glad i naturen i ung alder er verdifullt for derved å skape gode friluftsvaner. Leirlivet kan bli den opplevelse som danner grunnlaget for interesse for friluftsliv gjennom et helt liv.
Fra speiderarbeidets første tid her i landet var interessen for å ligge i telt og leir stor og det kan trygt sies at speiderne også på dette området har vært foregangsmenn. I en bok om teltliv i vår campingens tid skrives: «Camping - det er ikke noe nytt begrep. Allerede i det forrige århundre dro enkelte dristige og eksentriske eventyrere ut i skogen og ble der natten over. Men det var speiderbevegelsen, stiftet 1911, som fikk fart i utviklingen. Speiderguttene oppdaget naturen for alvor og de beholdt sin kjærlighet til den også etter at de ble voksne menn. Deres begeistring smittet andre - campingturistenes rekker begynte å vokse.»
|
Fra speiderarbeidets første tid her i landet var interessen for å ligge i telt og leir stor og det kan trygt sies at speiderne også på dette området har vært foregangsmenn. I en bok om teltliv i vår campingens tid skrives:  «Camping - det er ikke noe nytt begrep. Allerede i det forrige århundre dro enkelte dristige og eksentriske eventyrere ut i skogen og ble der natten over. Men det var speiderbevegelsen, stiftet 1911, som fikk fart i utviklingen. Speiderguttene oppdaget naturen for alvor og de beholdt sin kjærlighet til den også etter at de ble voksne menn. Deres begeistring smittet andre - campingturistenes rekker begynte å vokse.» |
Speidernes leirliv har undergått en stor utvikling fra de første år og fram til i dag. Utstyret var i begynnelsen enkelt og primitivt. Teltene var satt sammen av trekantede duker innkjøpt fra militære lagere til en pris av 50 øre og opp til 1 krone. Hver speider hadde sin duk og fordelen ved dukene var at de kunne settes sammen til telt av ymse størrelser og fasonger så som 4-, 8- og 16 -mannstelt og gjerne også enkelte spesialkonstruksjoner for flere. En annen fordel var det også at de egnet seg godt til konkurranser i teltslagning fordi alle hadde samme utstyret. Soveposer var ukjent, en fikk greie seg med ulltepper, som oftest tråklet sammen til en slags sovepose. Kokingen foregikk i store kasseroller for hele troppen og serveringen skjedde etter køsystemet. Teltene stod pent på rad etter militært system og det var rimelig nok fordi de militære var de eneste som drev teltliv i større målestokk. Etter hvert utviklet det seg til mer speiderbetonte leirer, hvor patruljene ble enheten med hvert sitt område, slik at en troppsleir ble en samling patruljeleire. Utstyret ble bedre, helsydde telter, spesiallagede soveposer, koking i mindre kjøkken for hver patrulje som sparte tid og gav den enkelte mer trening og erfaring.
Den sunnhetsmessige side blir det alltid lagt stor vekt på i leir og der stilles store krav. Sol og luft er de beste forbundsfeller. Alle ting skal såvidt mulig opp fra bakken og om dagen skal teltet luftes så der ikke blir «Hekker» etter det. Tøy og soveposer skal luftes etter bruken. Fettfellen, en grop med sil av grener og gras, er en speideroppfinnelse og hindrer flueansamling etter sølevann når graset skiftes etter bruken. Der legges vekt på en ren leir, hvor der skal være orden og renslighet. God atferd i skog og mark hører med, slik at der ikke oppstår noen uoverensstemmelser med grunneiere og fordi speiderne skal lære seg til å ta vare på den natur som er vår felleseie. Det er bare to ting som speidere skal etterlate seg når en leir er over, sier Baden-Powell: «Det ene er ingenting. Det annet er en takk til eieren.»
TROPPSLEIRE - LANDSLEIRE - JAMBOREE!
De små leirer gir det største speidermessige utbytte, men av og til arrangeres større leirer. De store leirer kan være til hjelp for nye og uerfarne tropper og gir også utad en viss reklame ved å vise at vi er mange. Prinsippet i en storleir i dag er at den skal være en samling troppsleirer, som lever sitt eget liv og deltar i fellesarrangementene. Mange kretser har leir hvert 4. år og med samme mellomrom arrangeres også landsleirer. På samme vis som troppsleirene står som milepeler i en tropps historie, står landsleirene i Forbundets historie.
Norsk Speidergutt-Forbund har arrangert disse landsleirene (frem til 1961):
| Årstall | Sted | Fylke | Deltagertall |
|---|---|---|---|
| 1914 | Hovedøya, Oslo | Oslo | 200 |
| 1916 | Sverresborg, Bergen | Hordaland | 400 |
| 1920 | Trondheim | Sør-Trøndelag | 900 |
| 1924 | Hamar | Hedmark | 1800 |
| 1928 | Åndalsnes | Møre og Romsdal | 5200 |
| 1932 | Mandal | Vest-Agder | 5200 |
| 1936 | Jeløy | Østfold | 6600 |
| 1940 | Tromsø | Troms | (avlyst) |
| 1948 | Mandal | Vest-Agder | 12000 |
| 1952 | Verdal | Nord-Trøndelag | 4200 |
| 1956 | Voss | Hordaland | 6000 |
| 1960 | Brunlanes | Vestfold | 9000 |
Landsleirene er også tydelige bevis på leirlivets utvikling. De første leirene til og med 1920 hadde ferdig oppsatte telt med bespisning innendørs med ferdiglaget mat. Fra 1924 var det egen matlaging og først da fikk de preg av en speiderleir i den betydning vi i dag legger i ordet. Alle leirene har hatt sitt særpreg. Åndalsnes i 1928 med silregn den hele tid, Mandal i 1932 med «sol og sjø» og flott vær unntatt under åpningen og Jeløy i 1936 som markerte 25-årsjubileet. Leiren i Mandal i 1948 var den største speiderleir arrangert i Nord-Europa, 1952 i Verdal på historisk grunn med sagaspill på Stiklestad, 1956 på Voss med baunen i leirmerket og brennende på alle topper rundt, og 1960 Brunlanes påny jubileumsleir - i vikingestil.
Også internasjonalt arrangeres der leirer for deltakere fra alle verdens speiderland. Hvert fjerde år er der «jamboree» (et indiansk ord som betyr «mange krigere fra mange stammer samlet til fredelig kappestrid»). I alle jamboreer har Norge deltatt med større og mindre kontingenter. For roverne er der egne Rover Moots, og det holdes også egne lederleirer og særskilte leirer for handicappede speidere. Internasjonalt leirliv arrangeres ofte også i mindre målestokk ved at tropper ligger i leir i fremmede land som oftest sammen med en tropp fra vedkommende land som den har spesiell kontakt med. Ofte kombineres disse leirer med opphold i speidernes hjem før eller etter og gir således anledning til å lære vedkommende land bedre å kjenne gjennom den nære tilknytning til dagliglivet der. De store leirene har betydning, men det er de små leirene som gir de beste kontakter og knytter forbindelser som varer hele livet igjennom. Ulvungene i vårt land ligger ikke i leir, men enkelte flokker har med hell gjennomført «sommerleir» på speiderhytter o. l., hva krever stort hjelpemannskap og mange ledere.
Etter hvert som hjelpemidlene i leirlivet gjennom den økende «camping» stadig blir flere, er vanskeligheten med å holde leirlivet på det primitive nivå stadig større. De praktiske ting kan tas i bruk, men bare når den speidermessige måte å ligge i leir på ikke ødelegges. Stort sett må det være slik at leirlivet innen speiderarbeidet bør være enkelt og Speiderne skal forsøke å klare seg med enkle hjelpemidler. Leirlivet fører videre til friluftslivet med fotturer, Skiturer, sykkelturer, kanoturer og vinterleirer. Men det er en annen historie.
Lenker
- Teksten er hentet ut med Free Online OCR, [1]
|
Forbundsblader – Julehefter – Speideraviser og nettsider – Nettsteder – Årsmeldinger – Meddelelser om nye tropper – Medlemstall – Fortellinger – Sanger og signaler – Historiske skrifter – Sitater – Romanbøker – Tegneserier og tegnefilmer – Jubileumsbøker – Håndbøker – Andaktsbøker – Lord B-Ps litteratur – Tipsblader – Leirhefter – Leiraviser – Leir- og markedssedler – Reklame – Pass – Litteratur – Dyktighetsmerker – Diplomer – Pris- og utstyrslister – Spill – Illustratører og illustrasjoner – Kalendere – Postkort – Frimerker – Poststempler – Film og video – Lysbildeserier – Lydopptak – Matretter – Dekorasjoner – Broderier – Strikkearbeider – Skuespill og sketsjer – Ekstern litteratur – Aviser og tidsskrifter – Ex libris – Speiderloven – Speiderløftet – Museer og samlinger – Kildedokumenter
Forbundsvise utgivelser: Norske Gutters Speiderkorps 1910 - 1913/14 – Norsk Speidergutt-Forbund 1911 - 1978 – Norges KFUK-speidere 1920 - 2003 Norsk Speiderpikeforbund 1921 - 1978
Norges KFUM-speidere 1945 - 2003 – St. Georgs Gildene i Norge 1952 - i dag – Norges speiderforbund 1978 - i dag – Norges KFUK-KFUM-speidere 2003 - i dag
