Landsleir Trondheim 1920 (Norsk Speidergutt-Forbund)

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Landsleir Trondheim 1920
1938 NSF logo.JPG
Landsleir for: Norsk Speidergutt-Forbund
Dato: 5.12. juli 1920
Kommune/sted: [1] Trondheim kommunevåpen.png Trondheim, Ilavollen
Leirsjef: Hans Møller Gasmann og Johannes J. Skjerve [2]
SitatLandsleiren 1920 var en stor begivenhet i Forbundets historie. Den viste klart Forbundets vekst, og den var en veldig mønstring - men den viste også at storleirene muligens burde by speiderne litt større anledning til selvutfoldelse i leirlivets mange finesser.Sitat
Om Trondheimsleiren i jubileumsboken Norske Speidere, 1936 [2] se flere speidersitater her

Sted

Ilavollen, utsnitt av kart, Topografisk-statistisk Beskrivelse over Søndre Trondhjems Amt, Den private Opmaalings lith. Anstalt, Kristiania

Leiren ble holdt Ilavollen i Trondheim, Trøndelag, daværende Sør-Trøndelag [3] Selve leirplassen lå i en skråning på vestsiden av byen, nærmere bestemt i Schønningsdalen. Derfra, hadde man en vakker utsikt over fjorden, byen og omegnen. [4]

Om leirens program og gjennomføring

Flagg Norge.png Merk at det kan forekomme fotografier på artikkelsiden som viser stor hilsen ved flaggseremonier, som var vanlig flagghilsen,
før Tyskland og det tredje riket fra 1933 gjorde dette sin hilsen, og man endret praksisen i de norske speiderforbundene. [5]

Utsikt over leiren og fjorden, fra Speideren nr. 2 1948.[6]
En av leirgatene, hvert telt er satt sammen av 16 duker, toppen er da et firemannstelt, fra Speideren nr. 2 1948.[6]
1920: Moldespeidere på landsleiren, foto fra Romsdal Sogelag Årsskrift 1984, [7]
Resultater fra konkurransene på Landsleiren i 1920. Fra Speideren nr. 8 1920.[8]
Resultater fra orienteringsløpet 7. juli på Landsleiren i 1920. Fra Speideren nr. 8 1920.[8]
Fra Landsleir Trondheim 1920 (Norsk Speidergutt-Forbund), Rolf Lykken, med teksten "Lykken med stokken". foto fra Speideren nr. 7 1920 [9]
Kart over Trondheim, 1898, Ilavollen vest i kartet, Topografisk-statistisk Beskrivelse over Søndre Trondhjems Amt, Den private Opmaalings lith. Anstalt, Kristiania
I etterkant av leiren kunne vi lese dennne i Speideren nr 7 i 1920 [9]
Den 3. landsleir i Trondheim. Ca. 900 deltakere. [10] [11]

Mandag 5. juli

Været: Været kl. 13: 17,6°, liten kuling, 12,3 m/s fra nordøst. Temperatur: Min: 6,1° Middel: 15,4° Nedbør: 3,4 mm, Skydekke: delvis skyet. [12]

Hovedtema/-aktivitet: fm.: Aapning. em.: Ordning i leiren. aften: Speiderbaal med selvlaget underholdning. Redegjørelse for byens historiske mindesmerker og seværdigheter. [13]

I Speideren nr. 7 1920 kan vi lese om leirbålet:

Header Speideren 1920 1921.jpg

Efter saa at ha puttet nogen brødstykker i ansigtet samlet vi os atter med megenl smil og latter om vert kjære leirbaal. I et stort dalsøk som naturen selv hadde laget til den fineste leirbaalsplass bænket vi os. Baalet blev tændt og baalsangen gik av stabelen. Saa fik vi paa klingende trøndersk hele byens historie berettet, hvorefter denne første aften som hver aften ellers blev avsluttet med andagt. Og var det ikke rent høitidelig da speiderbønnen tilslut av de 1000 guttestemmer blev baaret ut i den fortryllende lyse sommernats stilhet. [9]

Fra Romsdals Budstikke 15. juli:

1920 Møre historie.JPG

«Speiderne avreiste herfra med m.b. «Juno» forrige søndag formiddag. Etter en litt langtrukken reise nådde de til Trondhjem mandag formiddag, hvor mottagelse og åpning fant sted kl. 2. 950 norske, 16 svenske og 6 østerrikske gutter var møtt til landsleiren som lå på en slette ved siden av Elsterparken. Umiddelbart etter åpningen marsjertes til en delikat middag på Ila Skolehus, hvor bespisningen foregikk. Om ettermiddagen stiltes til flaggparade, og leiren ble inndelt i 4 avdelinger. 1. under avdelingsføreren fra Kristiania. 2. under føreren fra Stavanger, 3. under føreren fra Fredrikstad og 4. under føreren fra Molde (Otto Rasmussen, lederen av speideme fra Møre krets). [7]

Tirsdag 6. juli

Været: Været kl. 13: 17,3°, liten kuling, 12,3 m/s fra sørøst Liten kuling, 12,3 m/s fra sørøst. Temperatur: Min: 12,2° Middel: 16,6° Nedbør: 0 mm, Skydekke: skyet. [12]

Hovedtema/-aktivitet: fm.: Byen besees: stiftsgaarden, domkirken, høiskolen, museet. em : Fri. [13]

I Speideren nr. 7 1920 kan vi lese om aftenen i leiren:

Header Speideren 1920 1921.jpg

Om aftenen var der stor jubalong i leiren, pladsen fuld av folk. Paa programmet stod lek. Og nu fik vi husket os. Pladsen blev ryddet saa man fik en aapen plads til de kjæmpende. For kan det bli andet end slagsmaal naar 2 saa hidsige karer som Retz og Rasmussep blir bundet for øinene og saa blir tirret op til at gaa i totterne paa hverandre. Slagene regnet fra begge parter i øst og vest. Men aldrig der hvor motstanderen var. Eller naar Gasmann og Retz. skulde kjøre trillebør ogsaa med tilbundne øine. Retz kjørte straks i grøfta, mens Gasmann med varlig taalmodighet tok det langsomt og forsigtig. Folk vred sig av latter. En fører hadde været i selskap utenfor byen paastod han hørte levenet helt til Trolla bruk. [9]

Onsdag 7. juli

Været: Været kl. 13: 22,4°, laber bris, 6,7 m/s fra sør-sørøst. Temperatur: Min: 13,6° Middel: 19,7° Nedbør: 0,0 mm Skydekke: skyet [12]

Hovedtema/-aktivitet: fm.: Idrætsopvisninger og øvelser. em.: For publikum. [13]

I Speideren nr. 7 1920 kan vi lese om torsdagen:

Header Speideren 1920 1921.jpg

Onsdag. Efter gymnastik, bad, spisning og parade som før, blev der sat istand forskjellige instruktionskurser. Der blev øvet livredning, ambulance, signalering, skissetegning etc. kom eftermiddagen var der forskjellige konkuranser: orienteringeløp, avstandsbedømmelse, desuten gik de første fotballkamper av stabelen. Om aftenen fri i leiren. Tiden benyttedes til at avlægge besøk og stifte bekjendtskaper. Lek i lange baner selvfølgelig. [9]

Torsdag 8. juli

Været: Været kl. 13: 23,7°, lett bris, 4,3 m/s fra nord-nordvest. Temperatur: Min: 16,9° Middel 22,3° Nedbør: 0 mm Skydekke: delvis skyet. [12]

Hovedtema/-aktivitet: fm.: Tropsopvisninger. em.: Opvisning i byen for publikum og fremvisning av forarbeidede saker. [13]

I Speideren nr. 7 1920 kan vi lese om oppvisningen:

Header Speideren 1920 1921.jpg

Efter indmarsj blev der under speiderehefens ledelse holdt flagparade, hvorefter de forskjellige opvisninger gik av stabelen lett og elegant. Særligr at bemerke var Akershus kreds` sanitetsopvisning. I en fart blev der reist svære syketelt, skjærmtelt og andet til faget henhørende. Svenskerne gjorde sig særlig bemerket, ved sin sikkerhet i livlinekasting,mens andre av dem vrængte skjorterne av og forbandt og laget baare til en saaret bror. Derefter viste de os det svenske "slungball", noget sikkert ogsaa vi kunde ha godt av at faa til avveksling for den evindelige fotball. Alt gik støtt og elegant og høstet tilslut et vældig bifald. Sarpsborg under sin fører Helsaa holdt en kvik gymnastikopvisning. Der endte med en del smukke pyramider, som meget. virkningsfuldt faldt sammen paa kommando. I pauserne rykket forskjellige lekende avdelinger frem og og satte liv i det. [9]

Fredag 9. juli

Været: Været kl. 13: 27,1°, frisk bris, 9,3 m/s fra øst-sørøst. Temperatur: Min: 15,8° Middel: 23,2° Nedbør: 0 mm. Skydekke: lettskyet. [12]

Hovedtema/-aktivitet: Stor oppvisning på skøytebanen i teltslagning og ambulanse. [7] Manøvre. [13]

I Speideren nr. 7 1920 kan vi lese om leiren:

Header Speideren 1920 1921.jpg

Fredag 9de juli skulde saa den store manøver gaa av stabelen. Men til vor store - jeg vet ikke - sorg? eller glæde? blev den avlyst. Takket være at vi var saa altfor heldige med veiret. Det var stadig oppe i 40° grader. I denne varme vilde det kanske været frygtelig at ha manøver. Dessuten hadde der jo været lite fri blev der sagt. Og muligens fordi det netop den dag var fuld orden i hele leiren. Jeg vet ikke hvad det kunde være. Kanske falt dette tilsammen. De heie herrer hadde besluttet at vi skulde ha fri. Det vil si tropsvis. Tropperne skulde benytte dagen til utflugter. Der blev foretatt turer til Graakallen, Storheia. Ute paa Munkeholmen hersket der et enestaaende liv. Enkelte tropper leide sig egne baater og rodde ut. Desuten var der uavbrudt 2 dampbaater i rute. Men ogsaa i byen vrimlet det av saanne som simpelthen ikke gad nogen ting. Badet. blev ogsaa hjemsøkt for at ta igjen det forsømte fra diverse morgener. For de var det jo bare 10° grader, mens der nu midt paa dagen var oppe i 18°. [9]

Speiderhistorisk skrift 11 001.jpg

I Speiderhistorisk skrift Nr. 11, Landsleirene i 20-åra, 2002, fortelles det om fredagen: [4]

Heldagsmanøveren fredagen måtte avlyses på grunn av været. Nesten hver eneste landsleir har hatt et minnerikt vær - denne gangen var det utålelig varmt. [4]

Lørdag 10. juli

Været: Været kl. 13: 28,4°, laber bris, 6,7 m/s fra sør. Temperatur: Min: 15,0° Middel 22,7° Nedbør: 0 mm Skydekke: delvis skyet. [12]

Hovedtema/-aktivitet: fm.: Færdighetspraksis, delvis under veiledning(botaniker, mineralog, svømme, førstehjælp o.s.v.) em.: Paa Skandinaviens største kino. [13] Idrettskonkurranse.

I Speideren nr. 7 1920 kan vi lese om leiren:

Header Speideren 1920 1921.jpg

Lørdag 9de juli. Efter paraden begyndte det store idrætsstevne paa stadion. Paa grund av den store tilslutning tok dette hele formiddagen. - Om eftermiddagen besøkte vi i fællesskap Skandinaviens største kino. Om kvelden diverse leke i leiren. [9]

Søndag 11. juli

Været: Været kl. 13: 17,2°, lett bris, 4,3 m/s fra nordvest. Temperatur: Min: 13,5° Middel: 15,5° Nedbør: 3,1 mm Skydekke: skyet. [12]

Hovedtema/-aktivitet: Søndag formiddag gudstjeneste i Domkirken ved Hans Møller Gasmann og om ettermiddagen premieutdeling og flaggparade på Ilevolden. Kl. 8 avskjedsfest i leiren hvor guttene ble traktert med brus og kaker. [7] fm.: Gudstjeneste i domkirkeu med efterfølgende parade. em.: For publikum. aften: Festlig avslutning. [13]

I Speideren nr. 7 1920 kan vi lese om leiren:

Header Speideren 1920 1921.jpg

Søndag 10de juli. Revelje kl. 8, - hvorefter direkte til spisning. (Ekstraforpleining: ost paa maten). Saa toget vi alle ind til Domkirken. Alle flag op i koret, Kirken fyldt til sidste plass. Gasmann forrettet og talte meget smukt og manende over dagens tekst. Efterpaa kom sogneprest Lunde, frem i koret og talte til speideme. Han bad os huske at det var vi som skulder bestemme vort lands fremtid, paa oa vilde hele ansvaret hvile. Men, hvis vi bare altid vilde huske at følge den linje vi, som speidere fik opstukket, kunde vi være sikre paa et godt resultat. Og da vi saa tilslut sang speiderbønnen, var der sikkert mange som blev grepet. [9]

Mandag 12. juli

Været: Været kl. 13: 17,2°, liten kuling, 12,3 m/s fra vest-nordvest. Temperatur: Min: 13,3° Middel: 15,2° Nedbør: 0,8 mm Skydekke: skyet. [12]

Hovedtema/-aktivitet: fm.: Avreise. [13]
  • Tiden gikk med bading, leirarbeider, oppvisninger og instruksjoner.
  • Eskursjoner gikk til Domkirken, Bispegården, Munkholmen og blant annet Høyskolen.

Dagsorden

Deltagere

Landsleiren hadde 900 deltagere.

800 deltakere [14]

Troppene fra Nord-Norge var Harstad, Tromsø og Kirkenes med tilsammen 48 deltakere. [4]

Fredrikstad var representert med hele 40 mann. [15]

40 fra Fredrikstad avdeling. [16]

Det deltok i alt 80 speidere fra Møre krets på landsleiren. [7]

I forkant av leiren kan vi lese i Speideren: Følgende tropper har faat sin styrke fastset til nedennævnte størrelse: Porsgrund - 25, Rjukan - 35, Lillehammer - 16, 1. Haugesund - 20, Skiens avdeling - 35, 1. Bergen - 20, 2. Bergen - 55, 4. Bergen - 16, 8. Bergen - 16, 9. Bergen - 10, 1. Voss - 14, 2. Kristiania - 30, 3. Kristiania - 20, 4. Kristiania - 20, 6. Kristiania - 16, 7. Kristiania - 14, 8. Kristiania - 12, 14. Kristiania - 15, 1. Bærum - 16, 1. Nordstrand - 20, 1. Grorud - 14, 1. Hønefoss - 16, 1. Hougsund - 12, 1. Drammen - 18, 1. Molde - 18 og 1. Kristiansund - 30. [17]

950 norske, 16 svenske og 6 østerrikske gutter. [7]

Nasjoner som deltok

Bespisning

Maten ble servert på Ila skole. [7]

Bespisningen foregikk på Ila skole, hvor fru Brinchmann ledet matserveringen.

Speiderne ble inndelt i avdelinger med avdelingssjefer som hadde som oppgave å føre an til bespisning. Denne viktige del av programmet fant sted på Ila skole som for anledningen hadde fått avgitt 35 kokker. Tre ganger daglig marsjerte hver avdeling ned til Ila skole. Der hadde de nøyaktig 30 minutter til å innta maten før avdelingssjefens fløyte ljomet, deretter bordverset og til slutt et kraftig. taktfast "Takk for mat!" før de marsjerte opp til leiren igjen. [4]

Reisen

Transporten av Østlandets speiderne ble planlagt gjennomført med Rørosbanen. Midt under forberedelsene fant jernbanen plutselig ut at Rørosbanen ikke hadde kapasitet til å klare hele oppgaven. Løsningen ble Dovrebanen som da var under bygging. Av og til gikk det et godstog denne veien, og det ble redningen. Fra Vestlandet og Nord-Norge var båttransport det eneste mulige. [4]

Pris

Leiravis

Karsten Berg, 17. Oslo Kampianerne redigerte "Gas-posten". [18]

Leirsang

Minner og omtaler fra leiren

Lilje.JPG Fra spalten "Fra speiderchefen".

Speideren 7 1920 om jamboreen HMG .png
Ja, dette har været en begivenhetsrik sommer for vort forbund og vel for de fleste av vore speidere. Først vor store landsleir oppe i Trondhjem. Nei, hvor morsomt det var at træffe sammen igjen — efter 4 aars forløp — og slik som det hele har vokset! Vedblir det slik, saa blir det snart vanskelig at greie en landsleir. Og hvor opmuntrende at faa synlig tegn paa at der arbeides og arbeides ivrig ut over det hele land! Tak, alle dere som var med i Trondhjem! Tak, for god opførsel og for alt. Tak for hyggelige samtaler og venlige hilsener naar vi møttes — og tak for alle de gode minder jeg har faat gjennem dere! (...)
Med speiderhilsen
H. Møller Gasmann. [9]

I Romsdal Sogelag Årsskrift 1984, redigert av Bjørn Austigard og Nils Parelius kan vi lese om landsleiren: [7]

1920 Møre historie.JPG

Sommeren 1920 var ellers preget av to store leirbegivenheter. Landsleiren i Trondheim 5.-12. juli og verdensjamboreen i London 25. juli-7. august. På den siste stilte Møre krets med 8 speidere fra Ålesund og 2 fra Kristiansund. under ledelse av kretssjef Sveen. De øvrige troppen herunder Molde. var ikke representert. Men på landsleiren. den tredje i forbundels historie, stilte Molde med 21 speidere. slik det fremgår av et bilde tatt ved avreisen. Dette var den første landsleir hvor Moldespeiderne var med. Ola Kosberg har i 1982 fortalt om leiren. «Vi reiste fra Molde med en liten skøyte som tilhørte Hammerø. Vi lå 3 i hver køye. Vi brukte omtrent et døgn oppover. mange var sjøsyke og det ble noe av et griseri i lasterommet. Otto Rasmussen var troppsfører, ellers husker jeg Oskar Brevik, Nils Hansen. Jakob Kirkhorn, Olav Fladset, Broder Wolff, Anders Kvam, Peter Høstmark, Erling Kjøsnes. Vi Moldegutter hadde med en fotball, som jeg husker ble lånt ut til Karsten Larsen fra Ålesund for kr.5,-. Leiren lå på Ilevollen».

Romsdals Budstikke 15. juli har merket «-n» gitt en utmerket oversikt under overskriften «Speidernes Trondhjemstur»: «Speiderne avreiste herfra med m.b. «Juno» forrige søndag formiddag. Etter en litt langtrukken reise nådde de til Trondhjem mandag formiddag, hvor mottagelse og åpning fant sted kl. 2. 950 norske, 16 svenske og 6 østerrikske gutter var møtt til landsleiren som lå på en slette ved siden av Elsterparken. Umiddelbart etter åpningen marsjertes til en delikat middag på Ila Skolehus, hvor bespisningen foregikk. Om ettermiddagen stiltes til flaggparade, og leiren ble inndelt i 4 avdelinger. 1. under avdelingsføreren fra Kristiania. 2. under føreren fra Stavanger, 3. under føreren fra Fredrikstad og 4. under føreren fra Molde (Otto Rasmussen, lederen av speideme fra Møre krets). Kl. 7 hver morgen gikk reveljen, og etter et forfriskende bad i 11 grader, smakte frokosten fortreffelig. (Her kan innskytes at varmen under leiren ble betegnet som «trykkende»). Programmet var avvekslende. Domkirken, Stiftsgården, Høyskolen, Museet og andre severdigheter ble besøkt. Forskjellige utflukter ble foretatt. bl.a. til Gråkallen og Fjellseter. Om kvelden var det leirbál og på en slette ved siden av leiren ble det drevet idrett og konkurranse i forskjellige speiderferdigheter. Fredag var det stor oppvisning på skøytebanen i teltslagning og ambulanse. og lørdag idrettskonkurranse hvor ca. 150 gutter deltok. Søndag formiddag gudstjeneste i Domkirken ved landsspeidersjefen presten Møller Gasmann. og om ettermiddagen premieutdeling og flaggparade på Ilevolden. Kl. 8 avskjedsfest i leiren hvor guttene ble traktert med brus og kaker. Det i alle deler vellykkede stevne var oppløst. og guttene kunne dra hjem med et minne. som sent eller aldri vil bli glemt».

Avisen hadde også reportasje fra hjemreisen. Den 13. juli denne notis: «Speiderguttene fra Molde passerte Kristiansund i formiddag kl. 11. Alt vel. telegraferer speidersjefen. Speiderne. som kommer med eget båt. ville være her ca. i 5-6 tiden i ettermiddag». En notis 14. juli: «Speiderguttene fra Molde kom tilbake fra landsspeiderleiren i Trondhjem igåraftes kl. 8. Guttene så brune og kjekke ut og de hadde hatt en meget vellykket tur. I konkurransene deroppe slo Møre krets Buskerud Og Gjøvik i fotball. Molde fikk 4. premie i orienteringsløp på ca. 4 km. I dette løp deltok ialt ca. 100 gutter.» Det deltok i alt 80 speidere fra Møre krets på landsleiren. [7]

Lilje.JPG
1937 Fredrikstad 25 år forside 001.jpg

I Fredrikstad Speidergutt-Avdeling, 25-årsjubileum, 1937, kan vi lese:

Året 1920 er landsleirår. Forbundets 3. landsleir blev avholdt i Trondheim, og Fredrikstad var representert med hele 40 mann. [19]

Lilje.JPG I NSFs jubileumsbok Norske speidere, 1936, skrives det følgende om landsleiren:

Norske speidere NSF25 l.jpg

Møtestedet var denne gang Trondheim, og forventningene var store - ikke minst fordi man for første gang skulde se speidere fra Nord-Norge i en landsleir. Det var å forutse at det blev en stor leir - og det viste seg da også, da innrykningen 5. juli var avsluttet, at ikke mindre enn ca. 900 speidere hadde fulgt Forbundets innbydelse. (Dessverre hadde man måttet begrense adgangen, det var 1200 som vilde være med). Også denne leir var en «ferdigleir - 16 mannsteltene stod reist da guttene kom. og måltidene ble inntatt på en av byens skoler - så man kunne ikke ta flere enn matsalene rummet. Det ble altså ikke stor anledning for guttene til å utfolde initiativ. Systemet synes oss kanskje underlig idag - men slik var det altså dengang. Tiden gikk ellers med til leirarbeider, badning, konkurranser, besøk i byen og omegnen, trops- og kretsoppvisninger, opvisning på Stadion, idrettsstevne - og så naturligvis leirbål, hvilket er noe av det herligste e11 speider vet. Tross en trykkende varme var leiren vellykket, guttene hygget sig og lederne hentet rike erfaringer til neste leir. Et hold svenske speidere deltok i leiren og satte farve på den med sine flotte, blå uniformer. Leirehef var J. J. Skjerve, Trondheim, som sammen med de øvrige medlemmer av leirkomiteen, sekretær Brekke og Erik Rasmussen, bar dagens byrde og hete og sørget for en glatt gjennemførelse av programmet. Mens leiren stod på holdt Forbundsstyret et møte, og Ragnv. Iversen blev opnevnt som «tilforordnet medlem» av Hovedstyret inntil neste landsmøte. I ham blev Hovedstyret tilført en kraft av rang. Som formann i Revisjonskomiteen, som forfatter av artikler og brosjyrer og som troppsfører hadde «vicen», som han snart populært blev hetende (mens Gasmann blev «speiderpappa»), lagt for dagen et klarsyn, en interesse for og en tro på speidersaken som i årene fremover skulde sette spor efter sig i organisasjonens arbeide. Under et av førermøtene i leirtiden blev man enige om å feire Forbundets 10 årsjubileum 1921 ved oprettelsen av «Det voksende fond», Jubileumsfondet. Dette fond skulde dannes ved gaver fra speiderne selv, og rentene av det _ når det var blitt stort nok - anvendes til stipendier av forskjellig art til speiderne og troppene. Fondet blev meget populært, og kvittansene i «Speideren» viser at bidragene til det løp jevnt inn. Landsleiren 1920 var en stor begivenhet i Forbundets historie. Den viste klart Forbundets vekst, og den var en veldig mønstring - men den viste også at storleirene muligens burde by speiderne litt større anledning til selvutfoldelse i leirlivets mange finesser. [2]

Utsnitt forside femti år for norske gutter.JPG

Lilje.JPG I Femti år for norske gutter kan vi lese om landsleiren:

NSF innarbeidet seg nå i en 4-årig landsleirrutine, og i 1920 gikk den 3. landsleir av stabelen ved Trondheim, med 900 deltagere. En stor begivenhet både for deltagere og publikum, som alle fikk oppleve meget av hva speiderlivet byr på, hva det gir gutten - og hva det krever av ham. Festlige, lærerike dager i landsleiren ble et stort minne å ta med videre fra det begivenhetsrike år. [20]

I Speiderhistorisk skrift Nr. 11, Landsleirene i 20-åra, 2002, fortelles det om landsleiren: [4]

Speiderhistorisk skrift 11 001.jpg

Ønsket om å få en landsleir «nordpå» var sterkt fremholdt allerede på forbundets landsmøte i 19l9 for å få med flest mulig av de nordenfjeldske speiderne. Og ønsket ble oppfylt med Trondhjems-leiren, som gikk av stabelen mandag 5.- mandag 12. juli. Selve leirplassen lå i en skråning på vestsiden av byen, nærmere bestemt i Schønningsdalen. Derfra, hadde man en vakker utsikt over fjorden, byen og omegnen. Også denne leiren var en ”ferdigleir” som de to første.

Forventningene var store ifølge Speiderens korrespondent:

I efter nu snart gammel tradition skulde vor 3dje landsleir egentlig været avholdt i 1918. Grunnet de dyre tiders tryk, spanskesyke etc. etc. blev saa denne avlyst. I samfulde 4 aar har saa vi arme speidere gaat og gnaalet paa landsleir, idet vi hadde Bergensleiren friskt i minde, og endelig fandt saa vort høit ærede forbundsstyre at maatte faa stans paa dette evindelige gnaal. De besluttet at nu vilde de ta skridtet fuldt ut, lage en vældig sværleir saa vi da endelig skulde bli fornøid paa det omraade.

Og en stor leir ble det. Dessverre måtte man begrense deltagerantallet. 1200 ville være med, men det var ikke plass til flere enn 900. Og det spesielle med denne leiren var at tropper fra Nord-Norge for første gang deltok. De påmeldte nordnorske troppene var: Harstad, Tromsø og Kirkenes med tilsammen 48 deltagere. I tillegg var det en tropp på 16 speidere fra Sverige og en gruppe på 6 speidere fra Østerrike. Transporten av østlandsspeiderne ble planlagt gjennomført med Rørosbanen. Midt under forberedelsene fant jernbanen plutselig ut at Rørosbanen ikke hadde kapasitet til å klare hele oppgaven. Løsningen ble Dovrebanen som da var under bygging. Av og til gikk det et godstog denne veien, og det ble redningen. Fra Vestlandet og Nord-Norge var båttransport det eneste mulige. I leiren var oppsatt 50 - 6O 16-mannstelt, og gatene mellom teltene var merket med kjente navn som City-passagen, Bergensalmenningen, Gomagaten, Honelulu, osv. På samme måte som på Norges speiderforbunds landsleir Urban 2001 i Fredrikstad. Det var lagt inn en egen vannledning med hele 20 kraner. Postkontor og telefonsentral var det ogsé. Leiravisen hadde fått navnet ”Gasposten”. Speiderne ble inndelt i avdelinger med avdelingssjefer som hadde som oppgave å føre an til bespisning. Denne viktige del av programmet fant sted på Ila skole som for anledningen hadde fått avgitt 35 kokker. Tre ganger daglig marsjerte hver avdeling ned til Ila skole. Der hadde de nøyaktig 30 minutter til å innta maten før avdelingssjefens fløyte ljomet, deretter bordverset og til slutt et kraftig. taktfast "Takk for mat!" før de marsjerte opp til leiren igjen. Ikke bare var den ytre ramme med ferdig oppsatte telt og middagsservering som på de tidligere leirer, men også programmet var laget etter samme lest: Omvisning i byen, kurser i speiderferdigheter, oppvisning for publikum på stadion, idrettsstevne og høymesse i domkirken med avslutnings-defilering på Ilevollean. Heldagsmanøveren fredagen måtte avlyses på grunn av været. Nesten hver eneste landsleir har hatt et minnerikt vær - denne gangen var det utålelig varmt. Alle aktiviteter var obligatoriske og meget speidermessige. Det kan nevnes at før oppvisningen for publikum på stadion kl. 17 , brukte speiderne hele formiddagen til trening som ble avsluttet med generalprøve. Presisjon skulle det være! Og gymnastikk: - Etter reveljen kl. 07 startet programmet hver dag med gymnastikk og bad for 2 avdelinger og gymnastikk og vask for dem andre. Landsleiren 1920 gjenspeilet Forbundets vekst, men den viste også klart at storleirene kunne by speiderne på litt større utfordringer enn det som ble praktisert her. Denne lærdommen ble tatt med til Hamar-leiren. [4]

Lilje.JPG I Speideren nr. 7 1920 kan vi lese følgende vers om leiren: [9]

Landsleiren i Trondhjem.
I Trondhjem vi skulde vor landsleir ha.
hi aa hei fallera og med jernbanen dra.
Men jernbanen sa: "Det gaar ikke an"
for vi kan ikke ta tusen mand.
For hei aa hi osv.
og Brekke han ringte i øst og i vest
hi aa hei fallera, over Dovre blir bedst.
Men godsvogner kunde vi heller ei faa
og vi kunde ikke gi os til at gaa.
For hei aa hi osv.
Saa endelig det lysnet og Gasmann kom til:
hi aa hei fallera, pyt vi gjør hvad vi vil,
for skal vi i sommer til Trondhjem naa frem,
saa kan vi ikke bry os om dem.
For hei aa hi osv.
Saa fik vi en ordning som end’lig gik an:
hi aa hei fallera, fredag 100 mand
og lørdag og søndag kom resten hit op
og saa fik vi da leiren vor op.
For hei aa hi osv.
NSGF-Speideren-1920-nr7-s102 (1).JPG

Lilje.JPG I Speideren nr. 7 1920 kan vi lese om leiren:

Header Speideren 1920 1921.jpg
NSGF-Speideren-1920-nr7-s102+103 (1).JPG
NSGF-Speideren-1920-nr7-s104 (1).JPG
NSGF-Speideren-1920-nr7-s105 (1).JPG

Efter nu snart gamme] tradition skulde vor landsleir egentlig vært avholdt i 1918. Grundet de dyre tiders tryk, spanskesyke, etc. etc. blev saa denne avlyst. I samfulde 4 aar har saa vi arme speidere gaat og graalet paa landsleir, idet vi hadde Bergensleiren i 1916 i friskt minde, og endelig fandt saa vort høit ærede forbundsstyre at maatte faa stans paa dette evindelige gnaal. De besluttet at nu vilde da ta skridtet fuldt ut, lage en vældig sværr leir saa vi da endelig skulde bli fornøid paa det omraade. Men hvad sker, blev vi fornøid? Tvertimot. Atter vil der komme 2 gnaalende aar. "Skal vi ikke snart ha landsleir igjen, saa vi atter kan faa friske op minderne fra Trondhjem (Bergen)?" Vi vil atter længte efter at faa hilse paa vore speiderbrødre fra nord og sør.

Paa forbundsstyremøte 15. januar blev der fluksens nedsat en leirkomite bestaaende av forbundssekretæren og kredschef Rasmussen, Bergen. Disse fik saa til opgave at sondere terrænget ved Trondhjem. Deroppe blev de vel mottat av kredschefen Skjerve som ogsaa steg ind i komiteen. Og saa gik da. indbydelserne ut. "Trønderne vil ha os." "Vi kommer selvfølgelig". Og så begyndte de at ruste sig fra Lindesnaas til Nordkap. De kanske litt nybakte trøndere fik, jo selvfølgelig den værste job. De skulde jo assistere komiteen og arrangere det hele. Og her var i sandhet mange nøtter at knække, reneste kokosnøtter: - Der skulde skaffes leirplass, paradeplass, vaske- og badeplass, for ikke at snakke om matspørsmaalet. Dertil saa alle smaa enkeltheter. Men med trøndernes kjendte energi gik det altsammen tilslut. I mellemtiden arbeidet sekretæren paa spreng inde i Kristiania. Anmeldelserne strømmet ind i overflod og nu gjaldt det at være god i matematikk. Dertil kom det saa som lyn fra klar himmel at jernbanen kunde ikke greie dette. Saa blev der en skrivning og dividering over det hele igjen, Og saa avsted til Trondhjem.

Da saa allerede nat til lørdag det første indryk, 100 Kristianiaspeidere ankom, hersket og hadde der den sidste uke hersket en enestaaende travlhet. Der kunde der umulig, været arbeidsledighet i Trondhjem: Der arbeidedes i skift, nat og dag; Leiren var endda ikke paalangt nær færdig. Om aftenen i øseinde regn ankom leirkommandanten løitnant Skjerve for at lægge sidste haand paa verket, fordelingen av troppene i de forskjellige telt. Der hadde nu vokset op en vældig samling: 50-60 16-dukstelter. Det var rent som man skulde tro sig hensat til en lappelandsby. Leiren hadde en flot beliggenhet paa vestsiden av byen, paa en skraaning, Skjønbergdalen og med en herlig utsikt utover hele fjorden og byens omegn ellers. Ut paa dagen søndag mente man sig saa færdig med de sidste forberedelser. Men saa manglet der heller intet. Der var indlagt egen vandledning med 20 kraner. Postkontor og telefon samt filial fra forbundsdepoet manglet der heller ikke. For at ikke de bolde speidere skulde gaa sig vild var der saa sat op gateskilter. Alt var betryggende ordnet. Hvis en fyr f.eks. gik feil og istedenfor Citypassagagen eller Bergensallemeningen havnet i Goma(t)gaten eller Honolulu, var der slettes ingen fare med det, for derfra var der direkte gjennemgang til "Den hemmelighetsfulde skog", hvor han straks kunde bli befriet for sine kvaler. Og hvad kan man saa mere ønske sig.

-Og saa indrykket. Allerede i løpet av lørdag var der kommet diverse, baade fra Nordkap, Aalesund m. fl. Søndag strømmet der saa nye, til uavbrut. Ved femtiden gik der saa pludselig et signal. Svenskerne ankom. 15 stautekarer under ledelse av avdelingschef Sundin blev mottat paa stationen av forbundssekretæren og hilset velkommen av samtlige speidere. Sent paa natten vaaknet man ved en tassende lyd. Det var resten av Kristiania og Sørlandet som ankom under føring av p.t. speiderchefen, Gasmann. Paa en merkelig maate gik dets fra telt til telt, og snart visste hele leiren at chefen var kommet. Saa nok en tassende lyd. Bergen med Rasmussen ivrige attachert av "Det snikende uldtæppe" kom anstigende. Saa var det etter at prøve at faa sove litt igjen, hvilket ikke lykkedes for alles vedkommende.

Hele morgenen og formiddagen hersket der en mønsterværdig orden. Der var saging, banking og hamring. Det gjaldt jo at faa det fineste telt. Der hemmelighet og spionage. Ideer blev kvartet osv. En god del tropper laa jo ogsaa paa latsiden. Men det fik de jo igjen siden. Saa endelig kl. 1 gik stillinggsignalet og det høitidelige øieblik var kommet. Tropperne marsjerte i aapen firkant og overleverte til forbundssekretæren. Kæmner Lammers lejrens kasserer, forældreraadets forimand i Tronhjem ønsket os paa byens og speidernes vegne velkommen. Han mindet om hvilken historisk plet vi stod paa og haapet vi vilde finde os vel tilrette og faa en god leir. Speiderchefen, Gasmann, aapnet saa leiren og beklaget at vi ikke knnde ha Dons tilstede denne leir. Han overrakte derefter forbundet et vakkert silkeflag, da vi ikke tidligere hadde no slikt. Saa gik speidersignalet og for første gang gik flaget til tops samtidig med at de 40-50 tropsflag hævedes og 1000 hænder straktes op til hilsen. Den svenske leder holdt en smuk hilsningstale og dermed var den høitidelige aapning færdig. Leirchefen overtok og inddelte i avdelinger med respektive avdelingschefer som saa førte an til spisning. Denne vigtige del av programmet foregik paa Ihlen skole nede i byen. Hernede var det kaptein Brandt, fører for lste Kirkenæs, som var chef. Paa kjøkkenet dirigerte fru kaptein Brinkmann med megen myndighet de 35 avgitte kokker. Og disse har al ære av sit arbeide. Tænke sig til at bespise 1000 gutter 3 gange daglig. Ogsaa saa god mat og mye mat. Der fik man sitte og lægge i sig saa mye man vilde av de forskjellige delikate retter. Det vil si naar man bare benyttet tiden. For vi fik akkurat en halv time at gjøre paa. Saa gik avdelingschefens pipe og bordverset. Og saa kraftig og taktfast "Tak for mat!" Saa bar det avsted op til leiren igjen, og nu for at ordne og rydde. Der blev inddelt i leirtropper og sat op diverse nødvendige bestemmelser. Efter saa at ha puttet nogen brødstykker i ansigtet samlet vi os atter med megenl smil og latter om vert kjære leirbaal. I et stort dalsøk som naturen selv hadde laget til den fineste leirbaalsplass bænket vi os. Baalet blev tændt og baalsangen gik av stabelen. Saa fik vi paa klingende trøndersk hele byens historie berettet, hvorefter denne første aften som hver aften ellers blev avsluttet med andagt. Og var det ikke rent høitidelig da speiderbønnen tilslut av de 1000 guttestemmer blev baaret ut i den fortryllende lyse sommernats stilhet.

Tirsdag. Reveljen kl. 7 skaffet straks liv i hele leirem Der var bestemt gymnastik og bad for 2 avdelinger, og gymnastik og vask for de 2 andre. Efter spianing, parade, andagt, inspektion, bar det avsted til, byen for at bese Domkirken, Erkebispgaarden, høiskolen og museet. Hele formiddagen vrimlet der speidere over hele byen. Avdelinger kom og gik, møttes og skiltes, for atter at tørne sammen. Det var en strid tørn. Da vi endelig samledes til middag var det visst med mange ømme ben. Vi trøstet os imidlertid med at i ettermiddag var det fri. Men stop. Først skulde vi nok ha stilling igjen. Leirkommandoen hadde litt av hvert at legge os paa hjerte. Det var slettes ikke den mønsterværdige orden og præeision som der burde være. Det gik daarlig med stillingerne. Med undtagelse av lste avdeling selvfølgelig. Men de hadde jo med sig eget vækkerur, sa's der. (Desuten virket kanske Lykkens skarpskodde stok?) Telterne var heller ikke som. de burde være. Endel kunde nok altis gaa an. Leirens fineste telt var 7de Kristianias. Til værdig efterfølgelse. Resten av eftermiddagen fik vi gaa i byen for egen regning. Alle seværdige ting blev beskuet, og alt hvad der var værd besøk blev hjemsøkt. Særlig gjaldt vel dette Isckemsalongen og Eriksen. Her kunde man træffe speidere til alle dagens tider hele uken igjennem. En del blev selvfølgelig ogsaa igjen i leiren for at gjøre godt igjen hvad de tidligere hadde forsømt. Det fineste telt blev gransket og undersøkt fra gulv til tak. En hel del av os prøvde selvfølgelig ogsaa at kopiere, men dette lykkedee ikke helt for nogen. Om aftenen var der stor jubalong i leiren, pladsen fuld av folk. Paa programmet stod lek. Og nu fik vi husket os. Pladsen blev ryddet saa man fik en aapen plads til de kjæmpende. For kan det bli andet end slagsmaal naar 2 saa hidsige karer som Retz og Rasmussep blir bundet for øinene og saa blir tirret op til at gaa i totterne paa hverandre. Slagene regnet fra begge parter i øst og vest. Men aldrig der hvor motstanderen var. Eller naar Gasmann og Retz. skulde kjøre trillebør ogsaa med tilbundne øine. Retz kjørte straks i grøfta, mens Gasmann med varlig taalmodighet tok det langsomt og forsigtig. Folk vred sig av latter. En fører hadde været i selskap utenfor byen paastod han hørte levenet helt til Trolla bruk.

Onsdag. Efter gymnastik, bad, spisning og parade som før, blev der sat istend forskjellige instruktionskurser. Der blev øvet livredning, ambulance, signalering, skissetegning etc. kom eftermiddagen var der forskjellige konkuranser: orienteringeløp, avstandsbedømmelse, desuten gik de første fotballkamper av stabelen. Om aftenen fri i leiren. Tiden benyttedes til at avlægge besøk og stifte bekjendtskaper. Lek i lange baner selvfølgelig.

Torsdag var opvisningens dag. Hele formiddagen medgik til de forskjellige trops- og kredsopvisninger. Alt gik smukt og flot. Dessuten generelprøve til eftermiddagens opvisning for publikum. Denne var imøteset med megen spænding og interesse baade av os og publikum. Da vi ca. kl. 5 med de 50 flag, samt det svenske og norske forbundsflag i spidsen drog fra leiren var vi vældig spændt. Præois kl. 6 toget vi ind paa arenaen: Stadion, mens vor tapre, lille hornblaaser uavbrudt blaaste paradesignal. Godt gjort. Efter indmarsj blev der under speiderehefens ledelse holdt flagparade, hvorefter de forskjellige opvisning er gik av stabelen lett og elegant. Særligr at bemerke var Akershus kreds, sanitetsopvisning. I en fart blev der reist svære syketelt, skjærmtelt og andet til faget henhørende. Svenskerne gjorde sig særlig bemerket, ved sin sikkerhet i livlinekasting,mens andre av dem vrængte skjorterne av og forbandt og laget baare til en saaret bror. Derefter viste de os det svenske "slungball", noget sikkert ogsaa vi kunde ha godt av at faa til avveksling for den evindelige fotball. Alt gik støtt og elegant og høstet tilslut et vældig bifald. Sarpsborg under sin fører Helsaa holdt en kvik gymnastikopvisning. Der endte med en del smukke pyramider, som meget. virkningsfuldt faldt sammen paa kommando. I pauserne rykket forskjellige lekende avdelinger frem og og satte liv i det. Det hele blev mødt med kraftige bifald, og har sikkert gjort sit til at fremme speidersaken i Trondhjem. Om aftenen leirbaal. Og dette var vel det morsomste baal vi hadde. Der var indlagt ikke mindre end 2 forestillinger. Den første var "De to leirbaalchefer". Begge to mente at være den bedste, og under vældig grin fra galleriet begyndte et kraftig mundhuggeri. Mens disse endnu var i totterne paa hverandre gik tæppet op for næste forestilling. Det var Gasimann jr. Med blankpudset hat og diplomat og buksekanten over knærne. I følge med ham kom ogsaa herrerne Napoleon og selve Chaplin ogsaa med buksekanten over knærne. "Gasmann jr." avgjorde saa uten videre striden mellem de to leirbaalehefer. Han avsatte uten videre begge 2 og indsatte sig selv. Og nu begyndte en morsom konferanse. Stemmen og faktene lignet aldeles den virkelige Gasmann, og jeg saa at denne flere gange klype sig i armen. for at undersøke om han drømte. De bløteste vitser, haglet ned over alle og da ikke mindst over ham selv, Naa, ja, Dette maatte jo ogsaa en gang ende, Og saa utkom leirens avis i sit første nummer. "Gasposten" redigertes av tropsfører Berg, Kr.a. Av dens bløte, haarde og dreie vitser nytter det ikke at begynde paa at nævne. Men haaper der kommer et utdrag andet steds i bladet

Fredag 9de juli skulde saa den store manøver gaa av stabelen. Men til vor store - jeg vet ikke - sorg? eller glæde? blev den avlyst. Takket være at vi var saa altfor heldige med veiret. Det var stadig oppe i 40 grader. I denne varme vilde det kanske været frygtelig at ha manøver. Dessuten hadde der jo været lite fri blev der sagt. Og muligens fordi det netop den dag var fuld orden i hele leiren. Jeg vet ikke hvad det kunde være. Kanske falt dette tilsammen. De heie herrer hadde besluttet at vi skulde ha fri. Det vil si tropsvis. Tropperne skulde benytte dagen til utflugter. Der blev foretatt turer til Graakallen, Storheia. Ute paa Munkeholmen hersket der et enestaaende liv. Enkelte tropper leide sig egne baater og rodde ut. Desuten var der uavbrudt 2 dampbaater i rute. Men ogsaa i byen vrimlet det av saanne som simpelthen ikke gad nogen ting. Badet. blev ogsaa hjemsøkt for at ta igjen det forsømte fra diverse morgener. For de var det jo bare 10 grader, mens der nu midt paa dagen var oppe i 18. Utpaa eftermiddagen begyndte de hjemvendte krigere at samles i det sulten gjorde sig sterkt gjældende. Om aftenen atter et vældig, morsomt leirbaal, der stod helt i sangens tegn. Leirbaalchefen foredrog et par nye viser, hvorav særlig den med "Hænna i bukselomma" høstet rikelig bifald. Svenskerne serverte endel sanger og likeledes de 8 østerrikere. Desuten var der musik. Violin, fløite og fingrene. Dertil bergensere "mundorgelkorps" som helt uteblev. Saa møtte, selvfølgelig Gasmann jr. med sine drabanter frem igjen. Han følte sig øiensynlig mere sikker i aften. Formodentlig fordi hans ældre navnebror var fraværende. "Mit navn er presten Gasmann". "Var det med d eller G?" "Kjære det blir da akkurat det samme". "Nu er det mig som er chef. Dons eksisterer ikke længer". "Er det ikke storartet at se alle disse 1000 speidere foran sine føtter" Til Napoleon: "Hvad er det du vil her, du da? Vet du ikke at ekskeisere er gaaet av motæ forlængst" "Om jeg kan fortælle historier? Jo, - men det, er kan bare saanne - bløte". En mand i min stilling maa jo ha et meget omskiftende væsen. Derfor: I det ene øieblik har jeg fu1dskjæg, i næste bare. fipskjæg og om aftenen er jeg helt glatbanbent. Desværre er umulig at faa det til her som det skulde være. Det var jo ogsaa særlig stemmen gjorde utslaget. Chaplin viste sig som en dygtig vedhenter. Saa. samlet chefen jr. de omsider sine drabanter og færdig til at pigge av: "Speidere æt." "Vær be æt" "Altid be æt". Efterpaa fik saa: Gasposten`s 2det nummer, som utkom i ikke mindre end hele 77 meter som blev revet bort. Den hyggelige aften blev saa avsluttet av lektor Heidenstrøm, kredschef for Grenland.

Lørdag 9de juli. Efter paraden begyndte det store idrætsstevne paa stadion. Paa grund av den store tilslutning tok dette hele formiddagen. - Om eftermiddagen besøkte vi i fællesskap Skandinaviens største kino. Om kvelden diverse leke i leiren.

Søndag 10de juli. Revelje kl. 8, - hvorefter direkte til spisning. (Ekstraforpleining: ost paa maten). Saa toget vi alle ind til Domkirken. Alle flag op i koret, Kirken fyldt til sidste. plass. Gasmann forrettet og talte meget smukt og manende over dagens tekst. Efterpaa kom sogneprest Lunde, frem i koret og talte til speideme. Han bad os huske at det var vi som skulder bestemme vort lands fremtid, paa oa vilde hele ansvaret hvile. Men, hvis vi bare altid vilde huske at følge den linje vi, som speidere fik opstukket, kunde vi være sikre paa et godt resultat. Og da vi saa tilslut sang speiderbønnen, var der sikkert mange som blev grepet. - Saa toget vi ut. Utenfor stod divisionsmusikken opstilt og tok straks teten, og med flot musik marsjerte vi gjen (...) [9]

Lilje.JPG I NSFs jubileumsbok Norske speidere, 1936, har et stykke fra Speideren og troppsfører i 1. Kirkenes Fr. Brandt, rett i etterkant av landsleiren:

Norske speidere NSF25 l.jpg

Trondheimsleiren 1920 hadde, vellykket som den på mange måter var, dog gitt den erfaring at storleirene burde omlegges litt. Allerede kort efter leiren skrev Fr. Brandt i «Speideren» b1.a:

«I Trondheim blev det i sommer reist spørsmålet om det er mulig å arrangere en hel landsleir i fremtiden, fordi deltagelsen vilde bli så rent overveldende stor og det vilde wære vanskelig å finne plass for en så svær leir . . . Ikke alle landsleire er ønskelige, det kommer nemlig an på hvad der tenkes opnådd ved dem. Å arrangere en landsleir i agitasjonsøiemed, tror jeg således ikke er ønskelig. Leiren vil lett bli et forsøk på å kombinere det friske leirliv med massevirkninger i form av opvisninger og parader. Speidernes utbytte av leiren blir derfor minimal. Jeg vil derfor slå fast at en landsleir må gi varig utbytte til Speiderne selv, således at de forlater leiren som dyktigere speidere enn da de drog inn. Videre må leiren ta sikte på å styrke speidersamholdet og brorskapsfølelsen. Da er leiren både ønskelig og nødvendig».. [2]

Wilhelm Retz forteller om Landsleir Trondheim 1920 (Norsk Speidergutt-Forbund) i sin erindringsbok Blant gutter og telt, 1946:

Blant gutter telt low.jpg

Også Trondheims-leiren (1920) var som de to foregående en «ferdigleir» med oppsatte telt og ferdiglaget mat, men det ble likevel en leir med rikt speidermessig utbytte. Her møtte jeg for første gang mine speiderbrødre fra den nordlige del av vårt land, bla. kretssjefen i Sørtrøndelagens krets, lærer Skjerve, som siden ved så mange anledninger i Forbundsstyret, i lands- og verdensleirer skulle bli min arbeidsfelle og min trofaste speider-bror. [21]

Organisering

Leirsjef var Hans Møller Gasmann. Også Johannes J. Skjerve blir benevnt som dette. [2]

Leirkomite øvrig var daværende forbundssekretærene Birger L. D. Brekke og Erik Rasmussen

Påmeldingene kom opp i 1200 deltagere, men ledelsen så seg nødt til å sette deltakerantallet til 900. For første gang var det med speidere fra Nord-Norge, og det kom speidere helt i fra Kirkenes.

Leirens bakgrunn og planlegging

60 stk. 16-dukers telt var satt opp for at deltagerne skulle få nattely.

I Speiderhistorisk skrift Nr. 11, Landsleirene i 20-åra, 2002, fortelles det om landsleiren: [4]

Speiderhistorisk skrift 11 001.jpg

Ønsket om å få en landsleir «nordpå» var sterkt fremholdt allerede på forbundets landsmøte i 1919 for å få med flest mulig av de nordenfjeldske speiderne. Og ønsket ble oppfylt med Trondhjems-leiren. Forventningene var store ifølge Speiderens korrespondent:

I efter nu snart gammel tradition skulde vor 3dje landsleir egentlig været avholdt i 1918. Grunnet de dyre tiders tryk, spanskesyke etc. etc. blev saa denne avlyst. I samfulde 4 aar har saa vi arme speidere gaat og gnaalet paa landsleir, idet vi hadde Bergensleiren friskt i minde, og endelig fandt saa vort høit ærede forbundsstyre at maatte faa stans paa dette evindelige gnaal. De besluttet at nu vilde de ta skridtet fuldt ut, lage en vældig sværleir saa vi da endelig skulde bli fornøid paa det omraade. [4]

Lilje.JPG I Speideren april 1920 skrives det om Landsleiren i Trondhjem. [13]

Header Speideren 1920 1921.jpg
NSGF-Speideren-1920-nr4-s48og49 (1).JPG
NSGF-Speideren-1920-nr4-s49 (1).JPG

Trønderne vil ha os til sommeren, gutter, og vi vil komme, ikke sandt? De baade vil og kommer til at gjøre sit bedste for at denne speiderleir, som forhaapentlig blir den største vi hittil har hat, ogsaa blir den uforglemmeligste. En stor oplevelse kan jeg betro dere, nemlig for første gang at træffe sammen med speidertropper fra Nord-Norge og omvendt. Det blir et rent historisk øieblik, naar speideren fra Lindesnes og speideren fra Hammerfest hilser hinanden og rækker hinanden broderhaanden. Og det er jeg viss paa, at denne anledning til at være med paa speidernes sommerleir for første gang vil ikke nogen av tropperne nordenfor Thj. la gaa fra sig. Vi har med hensigt lagt leiren til Thj. næsten utenfor døren deres, forat saa mange som mulig av Nordlandsspeiderne skal komme med. Og alle vi som var med i Bergen 1916 - husker dere turene, den spændende manøvre, den festlige avslutning m.m. og alle de som har faat høre om den sommerleiren, vi møter mandjevnt frem, og da skal det ikke bli saa. langt fra 800-1000 speidere tænker jeg, det dobbelte av 1916. Leiren skal vare fra mandag morgen 5. juli til mandag morgen 12. juli, og programmet er i store træk:

Mandag fm.: Aapning. em.: Ordning i leiren. aften: Speiderbaal med selvlaget underholdning. Redegjørelse for byens historiske mindesmerker og seværdigheter.
Tirsdag fm.: Byen besees: stiftsgaarden, domkirken, høiskolen, museet. em : Fri.
Onsdag fm.: Idrætsopvisninger og øvelser. em.: For publikum.
Torsdag fm.: Tropsopvisninger. em.: Opvisning i byen for publikum og fremvisning av forarbeidede saker.
Fredag Manøvre.
Lørdag fm.: Færdighetspraksis, delvis under veiledning(botaniker, mineralog, svømme, førstehjælp o.s.v.) em.: Paa Skandinaviens største kino.
Søndag fm.: Gudstjeneste i domkirkeu med efterfølgende parade. em.: For publikum. aften: Festlig avslutning.
Mandag fm.: Avreise.

Ret til forandring i programmet forbeholdes. Prisen pr. deltager for kost og logi i disse 8 dage kr. 20,00. Indmeldelser til leiren maa være indsendt til Forbundskontoret, Grev Wedels pl. 4 III, Kria. inden 15. mai. Melder der sig flere end vi kan ta, vil vi foreta en forboldsmæssig reduktion. Indmeldelser som indkommer efter fristens utløp, vil ikke bli tab hensyn til. Nærmere enkeltheter kan kanske meddeles litt av i næste nr. [13]

Lilje.JPG Måneden før leiren, gikk Christian Dons av som speidersjef. I Speideren juni 1920 skriver han:

Header Speideren 1920 1921.jpg
Kjære speiderbrødre!
- Min lege har gitt meg streng ordre til, av helbredshensyn, å trekke mig tilbake fra alt ekstraarbeide, også fra mitt arbeid med speidersaken. Og denne befaling finner jeg å måtte lystre. Når jeg derfor nu fratrer som speiderchef, føler jeg trang til å rette en hjertelig takk til alle dem som i 10 år har vært de trofaste støtter i arbeidet - troppsførere, speidere og venner av saken. Gid speidersaken må få gå fremad og vinne den plass hos norsk ungdom som den i sannhet fortjener.
- De beste hilsener til dere alle. - Chr. Dons. [17]

Lilje.JPG I samme nr. av Speideren skrives det om Landsleiren. [17]

Header Speideren 1920 1921.jpg
NSGF-Speideren-1920-nr6-s81 (1).JPG

De bidragene jeg bad om i forrige nr. blev nok som "Keiserens klær".` Det er tilgit for denne gang paa grund av den travle, eksamenstid, men husk en speider er aktiv. Vi skulde være som en hær av flittige virkelystne mauere som løfter speidertuen vor i flok. Anmeldelsen til leiren var glædelig; 1/4 part av alle landets speidere eller ca. 1100-1200 har søkt og det er med stor sorg at vi har set os tvunget til at reducere, av hensyn til plassen og kokningen.

Følgende tropper har faat sin styrke fastset til nedennævnte størrelse: Porsgrund - 25, Rjukan - 35, Lillehammer - 16, 1. Haugesund - 20, Skiens avdeling - 35, 1. Bergen - 20, 2. Bergen - 55, 4. Bergen - 16, 8. Bergen - 16, 9. Bergen - 10, 1. Voss - 14, 2. Kristiania - 30, 3. Kristiania - 20, 4. Kristiania - 20, 6. Kristiania - 16, 7. Kristiania - 14, 8. Kristiania - 12, 14. Kristiania - 15, 1. Bærum - 16, 1. Nordstrand - 20, 1. Grorud - 14, 1. Hønefoss - 16, 1. Hougsund - 12, 1. Drammen - 18, 1. Molde - 18 og 1. Kristiansund - 30.

Kontigenten kr. 20,00 pr. gut bedes indsendt til forbundskontoret, Grev Wedels pl. 4 III inden 27. ds. Av "medbragt" er det ikke alene tillatt, men nødvendig at ha spisestel, teppe, toiletsaker, skifte, turnsko, badebukser, sangbok, for at nævne en del ting. "Speideren" nr. 6 1919 vil minde dig om en del som du ikke bør glemme, naar du skal paa tur. Telter medbringes ikke. Hver av de deltagende tropper venter Vi har et eller andet bidrag til leirbaalprogrammet. Der vil bli konkurrancer og øvelser i friidræt og speideridræèt. For østlandSSpeiderne er der søkt om ekstratog fra Kr.a. Nærmere senere. Som vore gjester i leiren faar vi se østerrikske og svenske speidere. Et hjertelig velkommen ønskes alle sammen. Ta med som niste et ekstra speiderhumør.

Sekretæren. [17]

Minneprodukter fra leiren

Hver landsleir hadde sine minneprodukter, det være seg leirmerker, metallmerker og leirnåler, leirminnebøker, leirhefter, leiraviser, postkort, frimerker, poststempler, kopper og krus, diplomer, belter og kniver, leirskjerf, flagg og -vimpler, T-skjorter, film og video, lydopptak, og annet. Alle har sine egne artikkelsider, hvor du kan finne ut mer om disse.
Kanskje du selv har noen effekter, send gjerne et bilde til oss - red[at]speidermuseet.no[[1]] På forhånd takk!

Utklipp og minner

Mer om

Lilje.JPG Norsk Speidergutt-Forbund Koronadugnad (1)-NSF-Flokk-fra 2020 1.jpg Pandemier

Eksterne lenker

  • Stoff om leiren: [2]

Referanser

  1. Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
  2. 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 2,7 Norske speidere, 1936, Norsk Speidergutt-Forbund.
  3. Reportasje av Erik Rasmussen fra leiren i Speideren, nr. 2 1948
  4. 4,00 4,01 4,02 4,03 4,04 4,05 4,06 4,07 4,08 4,09 4,10 Speiderhistorisk skrift, nr. 11 Landsleirene i 20-åra, 2002, Eivind Strømman.
  5. Bruken av "romersk hilsen" og hederstegnet "svastika" bør sees i sammenheng med sin samtid og B-Ps begrunnelse, før Tyskland i mellomkrigstiden tok disse til sine. Landsmøtet i Norsk Speidergutt-Forbund, 1936 tok opp dette med hederstegnet "svastika". Forbundsstyret fulgte da opp med vedtak og retningslinjer i de påfølgende år, hvor det nye hederstegnet ble "den hvite hederslilje". Praksisen med "romersk hilsen" som flagghilsen ble endret i slutten av 1930-årene av alle de norske speiderforbundene.
  6. 6,0 6,1 Speideren, nr. 2 1948, Norsk Speidergutt-Forbund.
  7. 7,0 7,1 7,2 7,3 7,4 7,5 7,6 7,7 7,8 Romsdal Sogelag Årsskrift 1984.
  8. 8,0 8,1 Speideren, nr. 8 1920, Norsk Speidergutt-Forbund.
  9. 9,00 9,01 9,02 9,03 9,04 9,05 9,06 9,07 9,08 9,09 9,10 9,11 Speideren, nr. 7 1920, Norsk Speidergutt-Forbund.
  10. Lilje.JPG Lysbildeserien Norsk speiding 40 år, Norsk Speidergutt-Forbund, utgitt i begynnelsen av 1950-årene
  11. Finnes hos / opplysninger fra arkivet til Trøndelag krets av Norges speiderforbund
  12. 12,0 12,1 12,2 12,3 12,4 12,5 12,6 12,7 www.yr.no, i dag.
  13. 13,0 13,1 13,2 13,3 13,4 13,5 13,6 13,7 13,8 13,9 Speideren, nr. 4 1920, Norsk Speidergutt-Forbund.
  14. Mitt speiderliv 1964, Norsk Speidergutt-Forbund.
  15. Fredrikstad Speidergutt-Avdeling, 25-årsjubileum, 1937
  16. jubileumsberetningen Jubileumsskrift 4. Fredrikstad 1919 - 1959, 1959
  17. 17,0 17,1 17,2 17,3 Speideren, nr. 6 1920, Norsk Speidergutt-Forbund.
  18. Kampianersaga 1919 - 1979, 1979
  19. Fredrikstad Speidergutt-Avdeling, 25-årsjubileum, 1937
  20. Femti år for norske gutter, 1961
  21. Les den her, Blant gutter og telt, Wilhelm Retz
  22. Speideren, nr. 5 1920, Norsk Speidergutt-Forbund.
  23. Speideren, nr. 10 1920, Norsk Speidergutt-Forbund.
  24. Speiderhistorisk skrift Nr. 11, Landsleirene i 20-åra, 2002, Eivind Strømman
Vet du mer om "Landsleir Trondheim 1920 (Norsk Speidergutt-Forbund)"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!